Skråpulsen - Hvor ille?

Det er nå en nedtur i seg selv å lese om den amerikanske økonomiske nedturen. «Sickly profits», er et av nyordene. På engelsk ville dette blitt «kvalm profitt», men på den nordamerikanske dialekten blir det mer et ordspill på at overskuddet er sykt - dårlig og fallende kanskje.

«Boardroom gloom», er et annet. Også dette peker mot det samme faktum. Nå må det tas tunge beslutninger. Folk sparkes over en lav sko. De siste management-lovene skal settes ut i livet, titalls millioner i bonuser står på spill og nå skal det endelig bevises: Enhver kan være kaptein (på skipet) i godvær. Men nå brygger det opp til orkan.

Konsekvens: Noen hundre tusen er allerede sparket i USA.

«Inside the war room», er en annen talende tittel (om Intel). Om Cisco slås det fast med en gang: «The old answers don’t work».

Men mest talende er kanskje: «A shadow falls across the valley». Denne handler ikke om solnedganger i Florida, men om drømmenes delstat fremfor noen, the sunshine state California, og naturligvis: Silicon Valley spesielt. Ja, Business Week oppsummerer coverhistorien i en leder: «California turned against itself».

«Recession-proofing your portfolio», er nok et tittelagn som forteller hva «Fortune» tror er i ferd med å skje.

Så er det altså ikke slik at Alan Greenspan, sentralbanksjef og penge-ikon, er alene på arenaen. Han kan senke renten så mye han vil, men det er de triste tidene som er temaet over alle tema. Like så sikkert som «Den nye Økonomien» var det for 1-2 år siden.

Det slår meg at markedspsykologi nok er mye vanskeligere enn makroøkonomi. Og at media kanskje ikke bestandig har makt til å sette ting på dagsordenen, slik mange hevder, men definitivt bidrar til å forsterke det som allerede har havnet på toppen av grunner journalister knapt forstår.