Skråpulsen - Festmiddag fra VG
Avisen som gir seg ut for å speile «verdens gang», mest kjent som VG, gjør en nærmest heroisk innsats for å sjekke prisene på matvarer i de største dagligvarekjedene. Matbørsen kaller de det, og lister opp prisene på 152 produkter.
En uunnværlig guide for deg som er opptatt av å telle tiøringer, men samtidig nærmest gir blaffen i hva du dytter i deg.
Det er godt mulig jeg er sær. Kanskje fryktelig sær til og med. Jeg går sjelden inn i en dagligvarehandel uten å tenke på hva jeg har lyst til å spise til middag. Jeg innbiller meg at flere tenker som meg.
Hva kan sjefredaktør Bernt Olufsen i VG og hans kobbel av ivrige priskontrollører friste med av råvarer til middagen? Vegetarianer er jeg ikke, så jeg sjekker utvalget av kjøtt- og fiskeprodukter.
Første post; frossen okselever (bare 8,90 pr kilo hos Mega!). Eller Gul Leverpostei fra Stabburet. Vi kan også fråtse i oss en boks Makrell i tomat fra Stabburet. Som forrett? Vi går videre, og tar med oss en boks nydelige Joikakaker. Vi kan variere med wienerpølser eller medisterpølse, uten spesifisert produsent. Også nasjonalretten da, frossen pizza, i to varianter: Grandiosa og Big One Classic. Og enda mer Stabburet på boks: Picnic-skinke. Til slutt, Bjelland fiskeboller og frosset ørret! Det var det hele. NAM-nam!
Sånn blir det når VG bruker minste felles multiplum, og gjør seg til trofaste disipler av lavpriskjedenes religion. Vi blir ikke forbauset om Rimi, Rema, Kiwi, Prix eller Stabburet for den saks skyld melder seg på som sponsorer av VGs matbørs!
Vi synes også forferdelig synd på hyggelige Roald Øyen, som er prøvekanin for VGs dyktige matjournalist Nina Bugge Øyen på hjemmebane. Middagen blir ikke helt den samme uten - VGs matbørs.
En uunnværlig guide for deg som er opptatt av å telle tiøringer, men samtidig nærmest gir blaffen i hva du dytter i deg.
Det er godt mulig jeg er sær. Kanskje fryktelig sær til og med. Jeg går sjelden inn i en dagligvarehandel uten å tenke på hva jeg har lyst til å spise til middag. Jeg innbiller meg at flere tenker som meg.
Hva kan sjefredaktør Bernt Olufsen i VG og hans kobbel av ivrige priskontrollører friste med av råvarer til middagen? Vegetarianer er jeg ikke, så jeg sjekker utvalget av kjøtt- og fiskeprodukter.
Saken fortsetter under annonsen
Første post; frossen okselever (bare 8,90 pr kilo hos Mega!). Eller Gul Leverpostei fra Stabburet. Vi kan også fråtse i oss en boks Makrell i tomat fra Stabburet. Som forrett? Vi går videre, og tar med oss en boks nydelige Joikakaker. Vi kan variere med wienerpølser eller medisterpølse, uten spesifisert produsent. Også nasjonalretten da, frossen pizza, i to varianter: Grandiosa og Big One Classic. Og enda mer Stabburet på boks: Picnic-skinke. Til slutt, Bjelland fiskeboller og frosset ørret! Det var det hele. NAM-nam!
Sånn blir det når VG bruker minste felles multiplum, og gjør seg til trofaste disipler av lavpriskjedenes religion. Vi blir ikke forbauset om Rimi, Rema, Kiwi, Prix eller Stabburet for den saks skyld melder seg på som sponsorer av VGs matbørs!
Vi synes også forferdelig synd på hyggelige Roald Øyen, som er prøvekanin for VGs dyktige matjournalist Nina Bugge Øyen på hjemmebane. Middagen blir ikke helt den samme uten - VGs matbørs.
