Skråpulsen - Den vanskelige forandringen

Enkelte sliter med å tilpasse seg når omgivelsene og rollene skifter. Særlig gjelder det mennesker som over lang tid har forvaltet både legitim og mindre legitim makt.

Da Telenor gikk fra statlig selskap og over til å være et børsnotert selskap, rykket selskapet ikke bare opp en divisjon. Spillereglene ble endret. Og det har åpenbart Tormod Hermansen hatt problemer med å få med seg.

Som leder av et statlig selskap var Tormod Hermansen vant til å spille på de politiske miljøene. I et børsnotert selskap er det eierne som bestemmer, og det er styret lederen forholder seg til. Spillereglene endrer seg når man slutter å være allmektig toppsjef i det statlige Selskapet, til «bare» å være leder i det børsnoterte Selskapet.

Hermansen har brutt linjen som går fra ledelsen til styret, og så til slutt til eierne. Linjen er ikke alltid like lett å se. Spesielt for politiske maktmennesker som er vant til å bruke de milder man har til rådighet.

Man går ikke omveier rundt styret. Og når man har gjort det, og blitt tatt av med buksene rundt anklene, går man ikke ut i etterkant og refser både sjefen og eierne.

Eller rettere sagt, man bør ikke gjøre det ustraffet. Men i dette tilfellet gjelder ikke normale regler. Hermansen kommer fra Arbeiderpartiet. Han har jobbet i departementene innerst i korridorene i flere departementer. Han har mektige politiske venner. Det er kanskje ingen som virkelig tør å ta et oppgjør med Hermansen. Og så lenge det er staten som eier Telenor styrer Hermansen.

Den nye styrelederen i Telenor, Tom Vidar Rygh, startet, som forventet, sin nye styrekarriere med å frikjenne Tormod Hermansen på alle punkter. Om han ikke har ni liv, så har åpenbart Tormod Hermansen flere enn oss vanlig dødelige. Men når næringsministeren vil sende ham på voksenopplæring har vi en følelse av at han nærmer seg et av de siste i rekken.