Skråpulsen - Boikott Oslo Sporveier

Oslo Sporveier mistet en halv million passasjerer i fjor. Ingen overraskelse for dem av oss som morgen etter morgen sitter og står tett sammen i en vinteroppvarmet buss i juni som lite sannsynlig kom i tide. Dyrere billettpriser, færre avganger på enkelte ruter og en buss, trikk og t-bane som man langt fra kan stille klokka etter, virker ikke som noen sjarmoffensiv. Å stå som sild i tønne på en stappfull buss både til og fra jobb eller en stasjon eller to, er langt fra det de fleste ønsker å bruke 20 kroner på. Men det kan det ikke være alle som har forstått. For sannelig skal ikke kollektivprisene økes med nærmere fire prosent igjen neste år, opplyser Oslo Sporveier. Hva er galt med norsk transportpolitikk? Mye! Det må da være grenser for hvor lenge man kan velte kostnadene over på de reisende. At Oslo Sporveier blør, løser man heller ikke ved å slenge på noen kroner på billettprisen. Spesielt når resultatet, ikke overraskende for de fleste, blir at færre da reiser kollektivt. Det virker som om politikerne ikke har forstått logikken. Bare for å oppklare: Det blir ikke mindre Co2-utslipp av at stadig flere suser rundt i sin egen bil istedenfor å være buss-, trikk- eller T-banepassasjer. For det er vel det det egentlig handler om: At vi skal ta vare på miljøet ved å kjøre kollektivt. Det er helt åpenbart at Norge aldri har hatt noen politikk for kollektivtransport, kun en veipolitikk. Politikerne har snakket om å satse på kollektivtrafikk i alle år, men aldri gjort det. En stakket stund var det til og med snakk om å innføre moms på kollektivbilletter. Hva med å teste ut om forbrukermakten virkelig virker. Landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen boikottet Rimi på grunn av prisene. Resultatet var at Rimi-Hagen krøp til korset etter et par dager og skal sette ned prisene med noen prosent. Hvis ingen reiste kollektivt, hadde det kanskje ikke gått mange dagene før vi hadde fått sporveisbilletter til 19 kroner. Men det er vel fremdeles slik at alle monner drar.