Støre urolig for utviklingen i Nord-Afghanistan

Norge har i første omgang stilt militære styrker til rådighet for NATO ut 2012, men Støre sier at overføring av ansvar til afghanerne gjerne kan starte før den tid, dersom forholdene ligger til rette for det.

– Jeg vil ikke utelukke det. Vi vil se etter den første muligheten til å starte uttrekningen av norske soldater, men det er ikke tatt noen avgjørelse om når dette skjer, sier Støre til NTB.

Han viser til at NATO i fjor vedtok en gradvis overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske styrker. Målet er at den siste ISAF-soldaten skal være ute av landet i 2014.

– Vår oppmerksomhet må være rettet mot hva afghanerne trenger for å ha mulighet til å gjøre jobben selv – ikke mot hva vi må ha levert for å kunne dra, sier Støre.

Ifølge utenriksministeren er det ikke noe mål å rydde av veien all militær motstand, men å sikre at opprørerne ikke får fotfeste.

– Sprer seg

Til høsten er det ti år siden terroraksjonen mot World Trade Center og den påfølgende krigen mot Taliban-regimet i Afghanistan. I sin redegjørelse i Stortinget tirsdag om det norske Afghanistan-bidraget, pekte utenriksministeren på framskrittene landet tross alt har lagt bak seg.

– Det fryktede Taliban-regimet er fjernet og Afghanistan er ikke lenger et fristed for al-Qaida, sa Støre.

Han ramset opp stemmerett for kvinner, forbedring av infrastruktur, helsetilbud og bygging av flere tusen skoler med adgang for jenter som andre eksempler på framskritt, men poengterte at landet og regionen fremdeles er preget av uforutsigbarhet, ustabilitet og vold.

– Urolighetene sprer seg til nye områder. Utviklingen i nord er foruroligende med en kraftig økning i opprørsaktivitetene. Vi ser dette også i Faryab-provinsen der Norge har et særlig ansvar, sa Støre og kom inn på angrepet mot FN-kontoret i Mazar-e-Sharif 1. april, der den norske oberstløytnanten Siri Skare mistet livet.

– Usikkert

Ti norske soldater har mistet livet i Afghanistan siden krigshandlingen startet. Støre mener det er vanskelig å svare på om prisen har vært verdt å betale.

– Det er vanskelig å slå fast noe slikt overfor en familie som har mistet en av sine nærmeste. Men det som har slått meg når jeg har møtt dem, er at de alle har vært opptatt av å få fram at deres kjære ikke ga sitt liv forgjeves. Så får vi håpe historien viser at vi har bidratt til å endre et kapittel som ellers hadde ledet til enda flere forferdeligheter, sier han.

Det blir debatt om Støres redegjørelse i Stortinget førstkommende torsdag. Da vil Fremskrittspartiet ventelig ta opp den uklare situasjon som oppstår når USA i løpet av sommeren starter tilbaketrekkingen av et ukjent antall soldater.

– Jeg savner en analyse av hva dette vil ha å si for situasjonen i Afghanistan. Den amerikanske tilbaketrekkingen skaper hodebry i NATO, og det er betydelig usikkerhet rundt hva slags følger den får for vårt eget bidrag, sier Frps utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund til NTB.

Høyres Ine Marie Eriksen Søreide mener Støres redegjørelse var lite framoverskuende og konkret, ikke minst når det kommer til de 750 millioner kronene Norge årlig bidrar med i sivil innsats.

– Støre sa lite om hvordan den sivile innsatsen fungerer og hvordan de 750 millioner kronene brukes, sier hun.

Ifølge Støre har mange hatt urealistiske forventninger til hva det internasjonale engasjementet ville kunne føre med seg.

– Mange har ikke tatt innover seg den avgrunn Afghanistan befant seg i for ti år siden. Landet tar steg ut av avgrunnen, men veien er lang og bratt, sier han. (©NTB)