Støre åpnet Nansen-utstilling

Den internasjonale vandreutstillingen er laget i anledning Fridtjof Nansens 150-års fødselsdag og viser blant hans innsats for å sette nordområdene på dagsorden. Det er først og fremst forskeren Fridtjof Nansen som er i sentrum i utstillingen.

– I størrelse, betydning, omfang av arbeidsoppgaver, roller og verv, nasjonalt og internasjonalt, var han en som ruvet og fortsatt ruver. Nansen skapte nasjonale fortellinger, han personifiserte fortellingene selv. Derfor ble han også en nasjonsbygger, sa Støre.

Utstillingen blir stående fram til 15. oktober.

Betydning for utenrikstjenesten

Statsråden sa i sin tale at Nansen også hadde stor betydning for norsk utenrikstjeneste.

– Begivenhetene i tiåret før og i 1905, selvstendigheten, kongevalget, så vår første ambassadør til London, og senere: Banebrytende humanitært arbeid, fredsmekling, repatriering av flyktninger, sa han.

Støre pekte på at Nansen samtidig var vitenskapsmann og forsker.

– I mange år var han havforsker, et fag han var med å skape. Nansens metodikk, hans spørsmål, funn og hypoteser, og enkelte av hans instrumenter, brukes i dag, i modernisert form. Nansen var renessansemennesket. Norges ansikt utad. Han ga Norge et omdømme, sa utenriksministeren.

Fram til dagens forskning

«Arven etter Nansen» er tidligere vist i Bergen, Berlin, Nuuk på Grønland og i St. Petersburg.

– Utstillingen tar for seg arven, sammenhengen mellom Fridtjof Nansens forskning – som en vitenskapelig stifinner, og dagens forskning. Det gjøres gjennom prosjektene til fire fremstående etterfølgere: Jan Gunnar Winther – Norsk Polarinstitutt, Olav Sigurd Kjesbu – Havforskningsinstituttet, Cecilie Mauritzen – Meteorologisk institutt og John Grue – Universitetet i Oslo, sa utenriksministeren i sin åpningstale.

Fra Oslo sendes utstillingen videre til Arkhangelsk og derfra til Tromsø. (©NTB)