Sp og SV ut mot feil fiende
SVs Karin Andersen mistenkeliggjør sin egen regjering og antyder at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) holder tilbake juridiske betenkninger om hvordan arbeidsmiljøloven kan beskyttes.
Den slags uttalelser fra ledende SV-ere er ikke hverdagskost og hørte mer hjemme i den første fasen av det rødgrønne samarbeidet.
Sp-leder Liv Signe Navarsete går nesten like langt. Hun sier hun ikke føler seg trygg på garantiene fra Bjurstrøm og frykter at EFTA-domstolen i siste instans skal overstyre regjeringen. Sps altoverskyggende skepsis til alt som smaker av EU og EØS er dårlig skjult.
Hadde påleggene om vikarenes arbeidsvilkår kommet til Norge fra FNs arbeidsorganisasjon ILO, ville de høyst sannsynlig blitt tatt imot med åpne armer av nær sagt alle. Nå står det EU i avsenderfeltet, og gardinen trekkes ned.
Kanskje burde Sp og SV sjekke hva slags garantier en eventuell borgerlig regjering i 2013 kan gi om vikarers rettigheter, før de avskriver Aps.
Hovmod
Det kreves en blanding av politisk hovmod og selektiv hukommelse å antyde at Arbeiderpartiet ikke vil verne arbeidsmiljøloven og gjøre det beste for vanlige lønnsmottakere. Derfor er det ganske spesiell tale som kommer fra flere LO-forbund om dagen.
Stoltenberg har systematisk over flere år brukt 1. mai til å kunngjøre nye byggesteiner i regelverket som beskytter arbeidstakere, både innsynsrett og solidaransvar. Da har rosen sittet løst i LO. Nå møtes han med krass ordbruk og økende mistillit.
Hvis de to dissenspartiene skrur klokken tilbake til 2005, vil de huske at det å gjøre om på Bondevik-regjeringens «radbrekking» av arbeidsmiljøloven, var de rødgrønnes fremste løfte til velgerne
Historiens lærdom er at det eneste de høylytte kritikerne i SV, Sp og store deler av LO kan være sikre på etter en borgerlig valgseier i 2013, er en ny «oppmyking» av lovverket som regulerer arbeidslivet.
Venstrepartiene og fagbevegelsen står i fare for å gjøre det beste til det godes fiende sin i jakt på neste reservasjon overfor EU. Aps landsmøte i fjor brøt en mental barriere i norsk politikk med sitt vedtak om nei til postdirektivet.
Nå kan det synes som om vetotåka har senket seg over nei-partiene. De krever reservasjon etter reservasjon, inspisert av målinger som viser marginal støtte til norsk EU-medlemskap, sågar fallende oppslutning om EØS-avtalen
Solid
Regjeringen har formelt ikke bestemt seg i vikarbyråsaken. Men statsminister Jens Stoltenberg og en rekke statsråder har gang på gang forsikret at direktivet er solid, at det vil sikre like rettigheter, samt fjerne den økonomiske gevinsten ved å drive råkjør med vikarer.
Stoltenberg synes overbevist og har, uansett tiltakende storm blant allierte i arbeidslivet, argumentert seg inn i et hjørne. Alt tyder på at Ap har bestemt seg for å stå løpet ut.
SV går for dissens, mens Sp er ikke helt der ennå. Navarsete setter alt inn på å forhandle, men dissensen rykker nærmere.
Slike politiske varskurop fra pressede regjeringspartnere er blitt en del av virkeligheten i det rødgrønne fellesskapet, selv om LOs motstand gir striden en ekstra dimensjon denne gang. Trøsten er at en behersket Roar Flåthen tar brodden av alvoret ved å be om best mulige vilkår ved innlemmelse. Han har øyensynlig skjønt hvilken vei det bærer.
Motstanderne hevder at Ap står alene. Men et flertall sammen med Høyre og kanskje et mellomparti er like gyldig som et rødgrønt. Kanskje er det til og med en politisk genistrek å sikre direktivet gjennom Høyres stemmer. Det styrker utsikten til at det overlever neste valg. (©NTB)
