Norske klimamål i det blå

– Regjeringen holder stø kurs mot brudd på klimaforliket, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Klimaforliket som regjeringen inngikk med Høyre, Venstre og KrF i 2008 sier at innenlandske utslipp ikke skal overstige 45–47 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

I fjor lå norske utslipp 6,7-8,7 millioner tonn over dette nasjonale målet. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet viser at det totalt ble sluppet ut 53,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2010.

– Dette viser med all tydelighet at vi har en miljøvernminister og en statsminister som reiser rundt og ber andre land gjøre klimajobben, men som ikke makter å bidra selv. Det er pinlig, sier Skei Grande.

2010-utslippene er også godt over kvotemengden på 50,1 millioner tonn som Norge er tildelt av FN. Ifølge SSB og Klif ligger Norge likevel godt an til å innfri sine internasjonale forpliktelser. Årsaken er den norske deltakelsen i EUs kvotesystem.

Rekordhøyt

Veksten i utslipp av klimagasser på 4,8 prosent i 2010 har sammenheng med nedgangstidene i 2008 og 2009. Økt økonomisk aktivitet bidro til høyere utslipp fra industrien og transportsektoren. I tillegg førte en kald vinter med høye strømpriser til større utslipp fra fyring enn året før.

Utslippene av klimagassen CO2 økte alene med 2,6 millioner tonn i fjor til 45,4 millioner tonn. Det er det høyeste utslippet av CO2 siden utregningene startet i 1973.

Mens samlede klimagassutslipp har økt med 8 prosent siden 1990, har utslippene av CO2 økt med drøyt 30 prosent. Hovedårsaken er veksten i norsk olje- og gassproduksjon på 1990-tallet.

Utslippene fra industrien har falt de siste 20 årene, men siden høsten 2009 har etterspørselen bedret seg og gitt vekst i produksjonen. I fjor lå utslippene fra denne sektoren 5,4 prosent høyere enn året før.

Også fra veitrafikken øker klimagassutslippene, nærmere bestemt med 3,5 prosent til 10,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Etter en nedgang de siste to årene er utslippene nesten tilbake på nivået fra før finanskrisen. Siden 1990 har utslippene fra veitrafikken økt med drøye 30 prosent.

Utslippene fra flytrafikk og sjøfart økte også kraftig i 2010.

Mongstad og Kårstø

Noe av forklaringen på at Norge ligger bak målsettingen i klimaforliket, er de urensede utslippene fra gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø.

– Klimagassutslippene fra energiforsyning økte kraftig i 2009 på grunn av høy aktivitet ved gasskraftverket på Kårstø. I 2010 gikk utslippene ytterligere opp etter åpningen av det nye kraftvarmeverket på Mongstad, skriver SSB.

Kraftverket leverer i hovedsak elektrisitet og varme til raffineriet på Mongstad. Etableringen av gasskraftverk og fjernvarmeanlegg har ført til at utslippene fra energiforsyning var mer enn seks ganger så høye i 2010 enn i 1990.

– Utslippsveksten viser at dagens klimatiltak ikke er tilstrekkelige. Det er full mulig å nå klimaforliket, men det forutsetter politisk vilje og handlekraft. Det må bli langt dyrere å slippe ut CO2 i veitrafikken, på sokkelen og i oppvarming, sier rådgiver Kari Elisabeth Kaski i miljøorganisasjonen Zero.

Hun mener et eget klimafond må opprettes for å finansiere mer vidtrekkende klimatiltak enn dagens. (©NTB)