Norges nesten-medlemskap i EU blir analysert

Et forskertungt utvalg legger tirsdag fram den mest omfattende analysen av EØS og det sammenvevde forholdet mellom Norge og EU som noen gang er gjennomført. Etter 18 år med EØS skal det gjøres opp status for Norges avtaler og samarbeidsordninger med unionen.

Professor Fredrik Sejersted ved Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo er leder for et bredt sammensatt utvalg. Oppdraget ble gitt av utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) i januar 2010. Tilnærmingen skulle være forskningsbasert og analytisk, og utvalget skulle ikke utrede alternative tilknytningsformer.

Dette utløste sterke reaksjoner hos Nei til EU som mener det er en myte at Norge ikke kan leve uten EØS-avtalen. Organisasjonen ville ha en grundig utredning av følgene ved å si opp avtalen eller erstatte den med en ordning etter sveitsisk modell, et tradisjonelt samarbeid som omfatter over 100 tosidige handelsavtaler, uten et felles overbygg som EØS.

Stridstema i 2013

Også Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete har i det siste frisket opp sine utfall mot EØS-avtalen. Hun hevder at den griper inn over alt i det norske samfunnet, på en måte som ingen angivelig så for seg under forhandlingene tidlig på 1990-tallet. Hun mener det norske folk er blitt ført bak lyset, og lover at EØS-avtalen blir et tema for Sp ved valget i 2013.

Foreløpig må både Sp og SV avfinne seg med at den er en sentral del i Soria Moria-II-erklæringen. Senest på sin oppsummerende pressekonferanse før jul slo statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fast at det ikke blir aktuelt for Ap å ta initiativ til å utrede andre avtaleformer.

Både statsministeren og utenriksministeren mener at EØS har tjent Norge godt siden den trådte i kraft 1. januar 1994. Det ligger i teksten at avtalen er såkalt «dynamisk», altså at den utvikler seg i dybde og bredde over tid.

Stoltenberg viser at Sp, helt siden de rødgrønne fant sammen i 2005, har prioritert regjeringssamarbeid framfor demonstrasjonspolitikk og alenegang når det gjelder EØS. Bortsatt fra i SV og Sp er det bred støtte for EØS på Stortinget.

Det er blant de innvidde knyttet stor spenning til utvalgets analyse av det som vanligvis kalles EØS-avtalens demokratiske underskudd, altså mangelen på norsk medbestemmelse, og handlingsrommet som ligger i den mye omtalte reservasjonsretten.

Integrert

Hvor integrert Norge er i EU, er ikke lett å svare på, heller ikke for utvalgets eksperter. Det kan måles på mange måter, og ikke alle områder veier like tungt. Telling av rettsakter som er tatt inn i norsk lov, sier langt fra alt.

Men inntrykket av at EUs lover og regler griper inn på nær sagt alle samfunnsområder, og at den norske tilpasningen har vært jevn og ubrutt, uavhengig av regjeringsfarge, vil etter alt å dømme bli bekreftet av Sejersted-utvalget.

Hele landbrukssektoren er stadig unntatt og blir styrt av nasjonale regler, som sikrer høye tollmurer og et beskyttet produksjonsmiljø. Men de omfattende og detaljerte reglene for matsikkerhet og veterinære forhold er akseptert og berører i høyeste grad rammene for landbruket.

Fiskeripolitikken er også i utgangspunktet et nasjonalt anliggende. Norge påvirker EU mer enn omvendt, når det gjelder forvaltning. Men EU er Norges viktigste marked og samhandelen øker.

I EØS-avtalens levetid har det bare vært én stor krise, anklagene om dumping av laks. Den strakte seg til gjengjeld over mange år og truet en hel, norsk oppdrettsnæring. (©NTB)