Låner til lønn

- De langsiktige lånene skal i prinsippet ikke være et problem. De skal vi klare å betjene innenfor den økonomien vi har. Det som er det problematiske er at vi er kommet i en situasjon hvor vi finansierer underskuddet med driftskreditter. Det er bekymringsfullt, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst til Aftenposten.

Den totale gjelden til norske helseforetak har vokst fra 18 milliarder til 40 milliarder kroner de siste fem årene. Av denne gjelden er ti milliarder lån fra staten.

Norske sykehus hadde ved utgangen av 2007 tatt opp forbrukslån på til sammen seks milliarder kroner. Denne såkalte driftskreditten vil trolig øke så mye denne våren at det vil sprenge rammene som er gitt av Stortinget.

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad mener det ikke er bra å måtte ta opp lån for å drive en virksomhet.

- Det er de 6 milliarder kronene i driftskreditt som er problemet. Det er aldri bra å bruke driftskreditt, så det må vi få ned. Men vi er ikke der akkurat nå, sier Brustad.

Hun tør ikke angi et tidspunkt for når dette problemet vil bli løst.

- Jeg tør ikke å gi et tall på det. Men vi mener vi gjennom det nye budsjettet har lagt et godt grunnlag for å gjøre situasjonen bedre. Det gjelder blant annet å få kontroll med bemanningssituasjonen. Sykehusene ansetter flere folk enn de har fått penger til, sier Brustad.

Selv om sykehusene ikke betaler mer for driftskreditter enn for vanlige lån, hadde helseforetakene over 300 millioner kroner i helsekostnader ved utgangen av 2006.