Kjønstad mener representantene påvirket Risnes
– Hun hadde å gjøre med meget taleføre mennesker på Stortinget. Mange har snakket med henne og påvirket henne. De har spurt mer elle mindre hardt og fått mer eller mindre vage svar, sa professor Asbjørn Kjønstad da han vitnet i pensjonsbedragerisaken i Oslo tingrett torsdag.
Kjønstad er professor i rettsvitenskap med pensjonsrett som særområde. Han ledet utvalget som gransket Stortingets pensjonsordning, med særlig oppmerksomhet på den omstridte 75-årsregelen, etter Riksrevisjonens avsløringer av urettmessige utbetalinger.
Konklusjonene ekspertutvalget trekker i sin rapport har i stor grad dannet grunnlaget for etterforskningen til Økokrim og den påfølgende tiltalebeslutningen mot de tidligere stortingsrepresentantene Magnus Stangeland (Sp) og Anders Talleraas (H).
Risnes var alene
Kjønstad påpekte at Risnes i stor grad var alene om å administrere pensjonsordningen som omfattet snaut 360 tidligere stortingsrepresentanter og forvaltet rundt 50 millioner kroner. Hun hadde ikke noe fagmiljø å rådføre seg med når stortingsrepresentantene stilte spørsmål om pensjon, eller noen sterk faglig basis for å svare. Dermed stilte hun svakt i møte med stortingsrepresentanter som «prøvde å få samtalen over på sin banehalvdel».
De tiltalte har framholdt seg selv som de egentlige ofrene i pensjonssaken. Begge hevder at de ble feilinformert og villedet av Stortingets administrasjon, i praksis Risnes, og hevdet styrehonorarer på flere hundre tusen kroner var blitt forhåndsgodkjent som legale biinntekter selv om de oversteg inntektsbegrensningen i pensjonsordningen.
– Hvis Astrid Risnes hadde vært inne i et større miljø, ville hun stått på fastere grunn. Hun vil kunne snakke med kollegaer, rundskriv og deltatt på opplæringsmøter. Noen slik fast grunn hadde hun ikke i Stortinget, sa Kjønstad.
– Ingen tvil
Kjønstad mente det ikke kunne herske noen tvil om hva som skulle regnes som inntekter – det sentrale punktet i bedragerisaken mot Stangeland og Talleraas. De hevder sporadiske og usikre inntekter, som styrehonorarer og andre godtgjørelser, ikke skulle tas med i inntektsbegrepet.
– Alt som regnes som inntekt etter arbeidsinnsats skal regnes med. Pensjonens formål er at de som ikke har inntekt å leve av, skal ha pensjon. Derfor må all inntekt man kan leve av, regnes med i begrepet. Det er uvesentlig om det er private, offentlige, sporadiske, faste, norske eller utenlandske inntekter, sa Kjønstad.
Pliktet å kontrollere
Han fastslo at det hvilte et stort ansvar på alle involverte parter for å sørge for at pensjonsordningen ble forvaltet og brukt i tråd med lovverket. Pensjonsstyret og Stortingets administrasjon pliktet å kontrollere at stortingspensjonistene ikke tjente mer enn de skulle.
Det følger av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper at de som forvalter samfunnets penger også plikter å kontrollere at pengene blir brukt etter hensikten.
– Denne kritikken er på ingen måte en frifinnelse av pensjonistene, slik noen har forsøkt å skape inntrykk av her, sa han.
– Alminnelige oppgående mennesker må vite at man ikke skal ha en stor pensjon og ha inntekter ved siden av selv om det ikke spesifikt ble informert om det. Slik kunnskap tilhører den alminnelige samfunnsmoral. (©NTB)
