Høyre holder fast ved handlingsregelen

Programkomiteen løfter blikket høyt og fester det på et så vidt synlig punkt i horisonten, nærmere bestemt 2030. Høyres partiprogram for neste stortingsperiode – som partiet kan komme til å tilbringe i regjering – må være tuftet på politikk som er avgjørende for å skape et «bærekraftig, konkurransekraftig og livskraftig» samfunn i 2030, ifølge nestleder Bent Høie, som leder programutvalget.

Og da er det uaktuelt å utforme et program som frir til mulige regjeringspartnere – Venstre, Kristelig Folkeparti og ikke minst Fremskrittspartiet, som så sent som tirsdag morgen tok avstand fra begrensningene handlingsregelen legger på oljepengebruken.

Det er valgresultatet i 2013 som avgjør hvor stor innflytelse hvert parti får i en borgerlig koalisjon. Men allerede nå fastslår Høie at handlingsregelen ligger fast – uavhengig av hva Frp måtte mene om den.

– Vi skal diskutere hva oljepengene skal brukes til, men vi diskuterer ikke hvor mye av dem vi kan bruke, sier Høie til NTB.

Økende utgifter

Han viser til at synkende inntekter fra petroleumssektoren og økende utgifter først og fremst forårsaket av den såkalte eldrebølgen, krysser hverandre i 2025. Handlingsrommet som «overskuddet» gir oss fram til da, må blant annet brukes til å håndtere utfordringene det norske velferdssystemet står overfor og klimaproblemet, mener Høie.

– Den rødgrønne regjeringen bryr seg bare om hvor mye penger som fases inn, men overser hva handlingsregelen sier om hva pengene skal brukes til. Dermed mister vi det handlingsrommet oljeinntektene gir oss, sier Høie.

Tiltak for å redusere skadevirkningene av klimakrisen kommer til å bli tøffe og «veldig smertefulle», men er like fullt nødvendige, poengterer han.

– Ingenting er mer konservativt enn å overlate kloden til neste generasjon i bedre stand enn vi fikk den selv. Det er sikkert fristende å skyve problemet foran seg, men reduserer vi ikke utslippene nå, etterlater vi oss en gigantisk regning til kommende generasjoner.

Velferd uten bærekraft

Programutvalget har manglende bærekraft i dagens velferdssystem som et annet avgjørende moment fram mot 2030. Dagens innretning medfører at systemet kommer til å knele under vekten av stadig flere eldre og flere hundre tusen mennesker som står utenfor arbeidsmarkedet. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker kraftig, mens oljeinntektene ventelig vil falle raskt.

– Samtidig ser vi at systemet er i ferd med å miste tilliten hos folk. Flere og flere kjøper helsetjenester utenom det offentlige helsevesenet, og aldri før har flere kjøpt privat helseforsikring enn nå, sier Høie.

Debattheftet om problematikken konkluderer ikke med at private aktører i helse- og omsorgssektoren er løsningen, slik Høyre normalt gjør, men viser til en meningsmåling hvor det framgår at ti av tre brukere er mer opptatt av kvaliteten på tjenestene enn hvem som utfører dem.

Høyre starter programprosessen med en bred diskusjon nå, som i mai vil danne grunnlaget for debatten og vedtakene på landsmøtet. (©NTB)