Helsepolitikere vil reklamere for helsefagarbeid

Debatten om helse og omsorg har i for stor grad dreid seg om stell og rumpevask, ufrivillig deltid, dårlig lønn og tunge løft, tror Kjersti Toppe, Senterpartiets helsepolitiske talskvinne. Hun mener sektoren bør få et statusløft ved å «snakkes opp».

– Det har vært mye snakk om det negative. De unge må få vite hvor givende det kan være å jobbe med mennesker på denne måten, sier Toppe til NTB. Hun medgir at det ikke vil være enkelt å snu utviklingen.

– Alle gode krefter må gå sammen. Det kan være holdningskampanjer, reklame på kinoene og lignende for å snakke opp dette feltet. Og så må vi kanskje se på at omleggingen av utdannelsen ikke var heldig, selv om det var godt ment, sier hun.

Fullfører ikke utdanningen

En ny undersøkelse viser at et urovekkende høyt antall elever ikke avslutter helse- og sosialfagutdanningen. I 2008 var det om lag 5.000 søkere, men under 600 av dem startet i lære som helsefagarbeidere to år senere.

– Da jeg så disse tallene trodde jeg nesten ikke på dem. For å få en ny helsefagarbeider må man ha ti elever, sier forsker Per Olaf Aamodt ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til Dagsavisen.

Sammen med kolleger ved NIFU og Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) står han bak rapporten «Får vi nok personell til omsorgstjenestene?» som ble lagt fram onsdag. Rapporten er en evaluering av Kompetanseløftet 2015, som er regjerings langtidsplan for å møte eldrebølgen.

Vil ha omvisning på sykehjem

– Det har ikke vært noen stor jubel blant unge for å jobbe innen eldreomsorg, erkjenner Kari Kjønaas Kjos (Frp). Hun mener kommunene ta mer ansvar for å friste ungdommen.

– Det er mange unge som ikke vet hva det faktisk går ut på. Kommunene bør ta skoleelever med ut på omvisning og besøk på sykehjem og andre steder som omfattes av helse- og omsorgssektoren slik at de kan få et bedre inntrykk av hvordan det er å jobbe der, sier hun.

Også Høyres Bent Høie er opptatt av at statusen til helsefagarbeid må heves.

– Det er viktig å få fram at dette er spennende arbeidsplasser hvor det skjer mye faglig. Og vi må fortsette med å satse på utdanning og kompetanse, sier han. Han tror mer vekt på teknologiske løsninger som skal avlaste de tunge løftene, samt innføring av mer IKT og kommunikasjonsverktøy også vil gjøre helsefag mer fristende.

Halvparten hopper av

Halvparten av elevene som velger helse- og sosialfag hopper over til påbygging til generell studiekompetanse.

– Helsefagarbeiderutdanningen er tydeligvis ikke attraktiv nok, sier forsker Per Olaf Aamodt.

Et annet problem er at det nye utdanningsløpet ikke tiltrekker seg voksne ufaglærte.

Aamodt mener den store nedgangen er en utilsiktet konsekvens av at man la ned hjelpepleierutdanningen samtidig som man opprettet helsearbeiderfaget. Forskeren foreslår derfor at det innføres et nytt utdanningstilbud som ligner på den gamle hjelpepleierordningen.

I 2020 vil det ifølge beregninger være en mangel på mellom 10.000 og 18.000 helsefagarbeidere.

Praksis fra første dag

Nylig gikk regjeringen inn for å legge om utdanningen. I dag er utdanningsløpet to år i videregående opplæring fulgt av to år i praksis. I den nye ordningen vil det være en vekselvirkning slik at praksisen kommer fra første dag. Denne forsøksordningen vil eventuelt tre i kraft fra skoleåret 2013-14.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) tror dagens system har vært for rigid for mange.

– Det at de må følge dette to pluss to-opplegget er nok en årsak til at mange ikke orker å følge med og dropper ut, sier hun.

Aasland håper en økt fleksibilitet med skole og praksis samt innføring av mindre enheter vil føre til at flere gjennomfører. (©NTB)