Hagen skjeller ut
Om Lars Sponheim
«Sponheim er en skikkelig brumlebass. Det smittende humøret og den sjarmerende fremferden skaper ofte god stemning. Han har også noe ekte over seg. På en måte synes jeg nesten det virker som han passer bedre som en sauebonde på gården sin i Ulvik enn som medlem av en regjering», skriver Hagen.
«Til tross for den ufarlige innpakningen er Lars en skikkelig drittsekk overfor oss i Frp når det gjelder politikk. Han elsker å tillegge oss meninger og holdninger vi ikke har, for så å bruke sine egne merkelapper som begrunnelse for at vi ikke kan snakke sammen.»
Om Kristin Halvorsen
«Det er forbasket, men hun er faktisk en positiv, blid og munter dame med et smil til alle. hun er aldeles ikke slik mange - inkludert meg selv - trodde erkesosialister var i hine syttiåra.»
«Kristin kan også være en kalkulerende luring som vet å finne motstandernes svake punkter.»
«For eksempel lærte hun tidlig at Eli var sjalu, og at det kunne ramme meg. I flere tv-sendte debatter kunne hun legge hånden nesten kjærlig på min og si noe sånt som 'Jammen kjære deg, Carl, nå må du skjerpe deg og ta dette alvorlig', vel vitende om at jeg ble ukomfortabel og satt litt ut av spill.»
Om Trond Giske
«I løpet av AUF-tiden utviklet Giske seg til å bli en meget bevisst politiker som ikke overlater noe til tilfeldighetene. Han markerte seg som en selvstendig opposisjonell med bevisste karriereønsker og målsettinger.»
«Personlig er jeg sikker på at han er klar til kamp den dagen diskusjonen om hvem som skal ta over etter Jens starter. Imens ligger han som gjedda i sivet med sitt omhyggelig oppbygde nettverk av folk på venstresiden i Ap og fagbevegelsen.»
Om Jan Pettersen
«Han er korrekt i opptreden, korrekt i klesdrakt, korrekt i samtale, korrekt og forutsigbar i synspunkter - og gørr kjedelig i den forstand at det aldri har kommet noe oppsiktsvekkende fra hans side.»
Om Kjell Magne Bondevik
«For å sette det på spissen så har Bondevik i hele sitt politiske liv vært som en SV-er i kamuflasje. Han er nærmest født inn i KrF og har valgt å bruke det partiet til sine formål, men han har aldri egentlig vært hva noen vil kalle en ekte KrF-er»
Maktsyk
«Maken til maktsyk statsministerkandidat skal man lete lenger etter! Tenkte jeg da Bondevik forsvant ut av døren. Det slo meg også at han ikke på noe punkt hadde forsøkt å forklare hvilken politikk en ny sentrumsregjering ville stå for, eller hvorfor Frp burde støtte en slik regjeringsdannelse.»
«Det var Bondevik som kjørte det borgerlige samarbeidet i grøfta, som følge av et personlig maktbegjær.»
50 år, høsten 1997
«Det var nesten som om foreldrene til Kjell Magne Bondevik hadde planlagt seansen femti år og ni måneder tidligere. For ham var det perfekt å kunne feire jubileet midt i valgkampen.»
Stålsett som biskop
«Min påstand er derfor at han ønsket Stålsett som biskop er enn sin egen konservative fetter. Dette kunne han imidlertid ikke stå åpent frem med. Det ville ført til bråk i KrF og svekket maktbasen hans, og det ville han ikke for alt i verden. Derfor førte han sitt eget parti og velgerne bak lyset …»
Eget ettermæle
« … det var et eller annet … som ga meg inntrykk av at han var mer opptatt av sitt eget ettermæle som de fattiges forsvarer på verdensbasis, enn av hvordan det faktisk gikk med de fattige … Det virket nesten som det var et underordnet spørsmål om bistanden gikk til korrupsjon, til opprettholdelse av diktatoriske regimer … »
Bondeviks fredssenter
«… jeg synes det virker som hele senteret kun er et middel til å styrke og opprettholde Bondeviks ego som internasjonalt betydningsfull person.»
Gasskraft og regjeringskrise
«Kabinettspørsmålet beviste derimot at han var opptatt av sitt eget og regjeringens omdømme. . . Han tålte ikke at noen kunne trekke miljøbevisstheten hans i tvil, og valgte nærmest selv gasskraftsaken som en god ting å bli felt på.»
Verdikommisjonen
«En typisk Bondevikgreie med store ord, uten fnugg av konkret innhold. Det var bortkastet tid for deltagerne og bortkastede penger for staten. Men for flere år fremover kunne Bondevik skryte av sitt 'viktige' initiativ til å sette verdispørsmål på dagsordenen.»
