Frp vil straffe syke gjerningsmenn

– Vi må ha en ny vurdering av balansen mellom tvungent psykisk helsevern, forvaring og straff. En gjerningsmann må kunne straffes og holdes ansvarlig for sine handlinger og samtidig få medisinsk og psykiatrisk oppfølging, sier Fremskrittspartiets justispolitiske talsmann Per Sandberg til NTB.

Lederen av Stortingets justiskomité ser for seg at en gjerningsmann kan bli dømt til 21 års fengsel selv om vedkommende erklæres psykotisk. Soningen kan skje i fengsel eller institusjon, med den samme oppfølging som om gjerningsmannen var idømt tvungent psykisk helsevern.

Nytt prinsipp

I motsetning til en rekke andre land, anvender Norge «det medisinske prinsipp» i rettspleien. Det innebærer at dersom gjerningspersonen var psykotisk i tidspunktet for den straffbare handlingen, skal han ikke straffes.

I for eksempel Sverige brukes «det psykologiske prinsipp», der man må vurdere om den straffbare handlingen var et resultat av en psykotisk sykdom.

– Jeg mener vi må gå i retning av det siste også i Norge, sier Sandberg.

Stortinget tok stilling til dette da den nye straffeloven ble vedtatt for få år siden, men Frp-politikeren ber nå om en ny vurdering.

– Det har vært debatt om disse spørsmålene i lang tid, uavhengig av Breivik. Faktisk ønsket flere partier i sin tid å senke terskelen for utilregnelighet, sier Sandberg.

NTB har snakket med flere justispolitikere på Stortinget, som foreløpig ikke vil åpne for en revidering av straffeloven nå. Flere anfører at man må legge et bredere perspektiv enn terrorhandlingene 22. juli til grunn for en slik diskusjon.

– Måtte stå til ansvar

Hadde terrorangrepene skjedd i Sverige, ville gjerningsmannen ha måttet stå til ansvar for sine handlinger, melder Vårt Land.

– Selv om gjerningspersonen anses som psykisk syk i gjerningsøyeblikket, blir vedkommende likevel ansvarliggjort for handlingene, sier Marianne Kristiansson, professor i rettspsykiatri til avisen.

I svensk lovverk opererer man ikke med betegnelsen «tilregnelighet». En dom om rettspsykiatrisk forvaring, defineres som straff og man blir dømt og ansvarliggjort for den straffbare handlingen.

Rettspsykolog Pål Grøndahl ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion sør-øst mener det svenske systemet ansvarliggjør for mange. Overfor Vårt Land slår han fast at enkelte gjerningsmenn er så syke at de ikke kan ta ansvar for sine handlinger.

Likevel mener han det er på tide med en debatt om prinsippene for tilregnelighet.

– Hva kommer det av at Norge, som et av få land i verden, vil argumentere for at det medisinske prinsipp er riktig, spør rettspsykologen.

– Flere fritas ikke

Det medisinske prinsipp har lang tradisjon i norsk rettspleie. Hovedbegrunnelsen er at for en person som er psykotisk, kan man i utgangspunktet ikke utelukke at handlingen var påvirket av sykdommen, forklarer advokat Frode Sulland.

– Den vil i alminnelighet være påvirket av sykdommen. Selv om det i enkelttilfeller kan tyde på at handlingen ikke er påvirket av lidelsen, vil man ikke kunne utelukke det. Den tvilen skal komme tiltalte til gode. Hvis det er usikkerhet, skal man ikke kunne straffes, og ved psykoser vil det alltid være usikkerhet, sier Sulland til NTB.

Sulland var leder for sekretariatet i Straffelovkommisjonen, og senere sekretær for utvalget som la fram sin utredning om særreaksjonene i 1989. Som forsvarsadvokat opplever han at rammene for hva som anes som utilregnelighet er veldig stramme, og han mener det norske prinsippet ikke fører til at mange flere fritas for straff i Norge enn i andre land.

– Det er heller tvert imot, at flere som kanskje burde blitt straffri, blir ansett som tilregnelige, mener Sulland. (©NTB)