Forsvarssjefen vil ha et mer profesjonelt forsvar
Men han hadde gjerne sett at regjeringen gikk inn for et mer profesjonelt forsvar med flere vervede mannskaper.
Generalen mener at meldingen kan bidra til å bedre balansen mellom struktur og økonomi hvis bevilgningsforslagene blir fulgt opp. Han er også glad for at Sjøforsvaret får sine MTB-er og at Heimevernet øker i forhold til hans egen forsvarsstudie. Han hadde ellers ønsket seg en melding som hadde vært mer positiv til kvinnelig verneplikt.
Diesen mener imidlertid at regjeringen kunne ha slått sammen flere baser enn den gjør, men skjønner at dette også er et politisk spørsmål.
Flere vervede
Meldingen imøtekommer ikke Diesens ønske om et mer profesjonelt forsvar.
- Jeg er også en sterk tilhenger av at vi beholder verneplikten, både som en måte å bemanne deler av Forsvaret på, hvor vernepliktige er å foretrekke, eller hvor det er helt nødvendig, som i Heimevernet. Men jeg hadde ønsket å forskyve balansepunktet noe i favør av vervede, fordi det blir både det mest økonomiske og mest hensiktsmessige funksjonelt sett, sier han.
Diesen tror imidlertid at utviklingen vil føre til et mer profesjonelt forsvar slik at det om 10-15 år vil bli en økning av vervede, fordi det er så åpenbart at det blir lite funksjonelt å ikke satse på flere vervede.
Ja til kvinner
Forsvarssjefen hadde gjerne sett at det hadde blitt kvinnelig verneplikt.
- Da hadde vi fått en større base å rekruttere fra, av flinke og motiverte mennesker. Halvparten av de flinkeste er jenter, og vi vil gjerne ha de flinkeste, sier Diesen til NTB.
- Et annet poeng med kvinnelig verneplikt er at vi da hadde sluppet den usikkerheten som er i dag hvor det bare er kvinnelig sesjon, og kvinnene selv velger om de vil gjøre tjeneste. Det betyr at vi lever med en betydelig usikkerhet mellom sesjon og innkalling om hvor mange kvinner vi egentlig får, og hva vi skal forberede oss på. Med det systemet vi nå får, må vi leve med den usikkerheten, sier han.
Diesen mener også at kvinnelig verneplikt ville ha gjort det lettere å rekruttere kvinner til befalsstillinger.
- Når kvinnerekrutteringen til befalsstillinger er begrenset, har det sammenheng med Forsvaret betraktes som en mannsgreie. Det er et poeng fra vår side at vi ikke pålegges å ta inn flere enn vi behøver for at kvinneprosenten skal nås. Vi er opptatt av at det er Forsvarets behov som skal styre vernepliktsinntaket uavhengig av kjønn. Forutsetningen for å bevare oppslutningen om verneplikten, er at vi ikke tar inn flere enn dem vi kan trene, utruste og gi fornuftige oppgaver, sier Diesen.
- Ubegrunnet frykt
Frykten for at NATO skal miste interesse for Norge når fellesoperativt hovedkvarter flytter fra Jåtta til Reitan, mener han er ubegrunnet.
- Jeg har også sett argumentet tatt i bruk, men jeg er redd det er et vikarierende argument. Dette er ting vi selvfølgelig har drøftet med NATO før vi la det fram som en anbefaling. Dette er noe jeg har drøftet med sjefen for NATOs transformasjonskommando som hovedkvarteret i Stavanger sorterer under. NATO har ingen problemer med denne beslutningen så lenge Norge opprettholder sin vertslandsstøtte til hovedkvarteret på Jåtta. Hvor vi har vårt nasjonale hovedkvarter, er uten betydning for NATO, understreker Diesen overfor NTB.