Forsker: – Mistillit kan styrke borgerlig samarbeid

En viktig test blir håndteringen av budsjettet til høsten.

– Det er ikke tvil om at de folkevalgte gikk fra hverandre i en særdeles dårlig atmosfære. Det var en sur og krigersk stemning på Stortingets siste dag, sier Aarebrot til NTB. Han er forsker ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Hans forskerkollega Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo sier at beskyldninger om politisk arroganse er utløst av frustrasjon over manglende innflytelse i Stortinget.

– Men vi må huske at det er valget som har gitt de rødgrønne flertall. Man kan av og til få inntrykk av at flertallsparlamentarisme er udemokratisk, og det er jo en litt pussig måte å se ting på, sier Aardal.

Han mener at det praktiske samarbeidet mellom de fire opposisjonspartiene må skje i Stortinget. Det er der de kan bygge på erfaringen med å ha fremmet et felles mistillitsforslag.

Skjult

– Problemet er at mønsteret ofte kommer fram i etterkant. Den type samarbeid skjer med små skritt og er ikke så lett å få øye på underveis. Jeg tror nok det kan vært lurt å følge med på hva som skjer i komiterommene utover høsten, sier Aardal.

Aarebrot mener at opposisjonen hadde en følelse av at flere blant regjeringspartiene også var kritiske til statsrådens opptreden og at det derfor var et reelt flertall mot regjeringens håndtering.

– Men avstemningen fulgte selvsagt partilinjene. Så på den måten er ikke regjeringen svekket. Den har akkurat det samme flertallet og den samme makten i dag, som før voteringen. Det er velgerne som har delt ut kortene på denne måten. Så lenge regjeringen holder sammen, er den ikke svekket når det kommer til den reelle makten i Stortinget, sier Aarebrot.

Aardal mener at regjeringspartiene er bundet sammen i et skjebnefellesskap, der det parlamentariske flertallet er maktbasen som tillater at de kan være uenige i store saker. En svekkelse vil arte seg som intern slitasje, men Aardal ser ingen umiddelbare tegn til at regjeringen kommer til å sprekke.

Ikke bølgen

Aarebrot tror ikke at saken om fullrensing av Mongstad er noen opinionsvinner, ettersom den er full av datoer, rapporter og teknisk kompliserte forhold.

– Vanlige folk tar ikke bølgen på denne saken. Det er ingen folkebevegelse som skyver opposisjonen fram, sier Aarebrot. Men han undervurderer ikke den psykologiske virkningen det kan ha innad i opposisjonen at de klarte å få til noe sammen.

Aardal tror nok folk flest får med seg avstanden mellom månelandingsprosjektet og krangelen om hva man skal kalle utsettelsen. Han mener uansett regjeringen strever med å gi samarbeidet en dimensjon som peker ut over hverdagspolitikken, noe med litt høyde og flukt.

– Dette gjelder ikke Mongstad alene. Det er skapt et inntrykk av en regjering som ikke lykkes. Den får veldig lite anerkjennelse for diverse pakker, enten det gjelder bankvesenet eller sysselsettingen. Nordmenns kriseforståelse er lav, og Norge er en isolert øy i et hav av budsjettkutt og statsgjeld, sier Aardal.

Han mener at de rødgrønne må komme på offensiven, om de skal de ha noe som helst håp om å bli gjenvalgt til en tredje periode.

– Såpass selvforståelse må de ha. Jernbanesatsing og samferdsel kan være et slikt område. Operaen i Bjørvika var i kategorien store, nasjonale prosjekter. Men det gjenstår å se om regjeringen vil bruke sjansen. Det er i hvert fall hevet over tvil at de har gått markant tilbake siden valget, sier Aardal. (©NTB)