Forhandler om datalagring
Et flertall i Høyres stortingsgruppe vedtok onsdag å si ja til datalagringsdirektivet (DLD), under forutsetning av at partiet får gjennomslag for flere krav i forhandlinger med Arbeiderpartiet.
– Gruppemøtet var positivt i den forstand at vi er nærmere en løsning og har fått en ryddigere situasjon. Men jeg har ikke tenkt å kommentere innholdet i våre samtaler med Høyre eller si noe om når de finner sted, sier Arbeiderpartiets Anne Marit Bjørnflaten til NTB.
Lovsaken er til behandling i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Komiteen skal avgi innstilling i saken 30. mars, og 5. april skal den opp til votering i Stortinget.
Stiller krav
Regjeringspartiene SV og Senterpartiet har i likhet med Venstre, KrF og Fremskrittspartiet sagt nei til datalagringsdirektivet. Aps eneste mulighet for å få innført EU-direktivet, er med andre ord et samarbeid med Høyre.
Blant kravene fra Høyre er halvering av lagringstiden for trafikkdata fra tolv til seks måneder. De lagrede dataene skal sikres gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket lagring og strenge krav til dem som skal håndtere lagrede data. Domstolskontrollen skal skje ved en spesialdomstol.
Høyre vil også kreve begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner og lokaler som brukes av journalister. Nav skal få begrensede muligheter til å innhente personopplysninger og komplette pasientjournaler.
Høyre-leder Erna Solberg understreket etter gruppemøtet onsdag kveld at partiet ikke bare ville snakke med Arbeiderpartiet, men også var innstilt på reelle forhandlinger med nei-partiene.
– Ingen tro
DLD-motstander Michael Tetzschner mener invitasjonen til samtaler med neisiden er noe mer enn et spill for galleriet.
– Jeg tar gruppens beslutning på alvor, slik at vi skal forhandle i to retninger og vurdere utfallet av disse forhandlingene før vi trekker endelige konklusjoner. Det er veldig viktig at man nå holder døren åpen for et løsning som avviser masselagring som omfatter lovreguleringen av vanlige, lovlydige borgere, sier han til VG Nett.
I nei-leiren er det derimot få som legger vekt på forhandlingssporet. Der i gården er oppfatningen den at Arbeiderpartiet vil sikre seg flertall ved hjelp av Høyre.
– Invitasjonen til forhandlinger med oss er skrevet inn i en tekst der vi ikke passer inn. Høyre legger opp til å kjøre i tospann med Ap, sa Fremskrittspartiets talsmann Bård Hoksrud til NTB onsdag.
Unge Høyres leder Henrik Asheim er svært skuffet over vedtaket i Høyres gruppe. Han mener partiet nå bør fristille representantene slik at de kan stemme etter egen overbevisning. Da vil nei-siden ha flertall, argumenterer han.
Neppe fristilling
En løsning der stortingsrepresentantene fristilles framstår imidlertid som lite sannsynlig. Fra ja-hold vises det til at det er en mengde tilhengere av datalagringsdirektivet i Fremskrittspartiet, men Røe Isaksen forholder seg til at Frps representanter vil stemme som en samlet blokk.
– Det er ingen regler i Høyre om bruk av partipisk i stortingsgruppen. Når et flertall går i forhandlinger, betyr det at det samme flertallet vil stemme for dersom kravene blir innfridd, sier han.
Røe Isaksen mener det ikke er veldig sannsynlig at et mindretall i gruppa sørger for et annet stortingsflertall enn forutsatt.
– Men selv er jeg usikker på hva jeg vil stemme. Jeg vil vente så se hva resultatet blir, sier Røe Isaksen, en av de mest profilerte DLD-motstanderne i Høyre.
Han viser til at behandlingen på landsmøtet, i flere sentralstyremøter og gruppemøter har endt uten et klart flertallsvedtak mot DLD.
– Selv om Høyre er delt på midten, har det vært oppoverbakke hele tiden. Men personlig er jeg ikke skuffet. Det blir ikke siste gang jeg blir nedstemt i politikken, for å si det sånn, sier han til NTB.
Røe Isaksen sier Høyres gruppe først vil se resultatet av forhandlingene før det blir endelig bestemt hvordan man skal stemme i Stortinget.
– Men jeg vil uansett være imot, selv om jeg skulle ende opp med å stemme for et forhandlingsresultat. Det hadde vært lite troverdig om jeg skulle endre standpunkt nå, sier han. (©NTB)
