EU søker oppskriften på lykke

Danmark er EUs lykkeligste land. Danskene følges av andre nordeuropeere som finner, irer, svensker og nederlendere. Det viser en fersk EU-studie fra Universitetet i Cambridge som 20 000 europeere i 180 regioner deltok i.

Undersøkelsen «European Qua­lity of Life» viser at tillit er en sentral faktor for velvære - både i politikk, arbeidsliv og blant venner og familie. Vanstyre, korrupsjon og sosial oppløsning er de største risikofaktorene for ulykke, ifølge undersøkelsen.

- Tillit i samfunnet er veldig viktig. De landene som har høyest lykke er også de landene der folk stoler på sine myndigheter, landets lover og hverandre, sier Luisa Corrado, som har ledet forskningsprogrammet.

Mye penger betyr ikke nødvendigvis lykke. I Italia er tilliten til andre i samfunnet lav. Der er selv rike mennesker mindre lykkelige enn andre i Europa. Landene langs Middelhavet stoler også mer på familien enn på staten. I Nord-Europa spiller venner og arbeidskolleger en viktigere rolle som tillitspersoner.

Nye medlemsland med

Undersøkelsen «European Social Survey» er en del av et EU-prosjekt som begynte i 2002. For første gang måles nå også trendene i de nye medlemslandene som kom med i 2004 og 2007. Malta og Kypros er de eneste nye medlemslandene som har en lykkefølelse på høyde med de 15 vesteuropeiske EU-landene som utgjorde EU før 2004. De to Middelhavs-statene har sluppet unna de store sosiale omveltninger etter over­gangen fra kommunisme til markedsøkonomi på 90-tallet, slik det har vært i f.eks. Polen, Slovakia og Litauen.

Slovenia er det landet som ligger nærmest EU-15, men den lille eksjugoslaviske republikken har hatt mindre omstillinger enn landene som var under sovjetisk styre. Minst lykke finner utspørrerne i fattige land som Bulgaria og Romania og i kandidatlandet Tyrkia.

Undersøkelsen viser også at kvinner generelt sett er mer lykkelige enn menn. Eldre og unge er mer optimistiske enn middelaldrende. En riktig balanse mellom jobb og privatliv - den såkalte tidsklemma - er viktigst i de rikeste landene. I de fattigste landene har folk ikke tid til slike problemstillinger. Der er jobb og inntekt viktigst.