EØS-utvalg på oppløpssiden
Det gjenstår én samling i Sejersted-utvalget før rapporten på godt over 500 sider er renskrevet og går i trykken, kanskje i tide til at den blir julelektyre for utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Utvalgsleder, professor i europarett Fredrik Sejersted, betegner framdriften som god og sier at tidsplanen synes å holde. Men han kan ikke si om det blir mulig å finne en dato for formell presentasjon i de travle desemberdagene opp under jul, eller om at rapporten først slippes tidlig i januar.
Han vil foreløpig ikke si noe konkret om hvilket bilde som tegner seg av Norges forhold til EØS-avtalen og andre avtaler med EU. Mandatet omfatter ikke analyser av alternative samarbeidsformer, som for eksempel den sveitsiske modellen med diverse frihandelsavtaler.
Gjennom EØS-avtalen er Norge sikret fri tilgang til EUs indre marked etter de samme regler som gjelder for unionens egne medlemmer. Avtalen forutsetter et harmonisert regelverk, der Norge som et hovedprinsipp godtar det som bestemmes i Brussel.
Omfattende mandat
Det forskningsbaserte utvalget ble oppnevnt i januar 2010 og har 12 medlemmer. Utvalget har på snaut to år fått utført rundt 30 delrapporter om ulike sider av EØS-samarbeidet, de fleste ført i pennen av eksterne eksperter.
Disse rapportene inngår i grunnlagsmaterialet for den endelige rapporten som utgis som en norsk offentlig utredning (NOU). Den skal i sin tur være basis for en stortingsmelding.
– Dette blir en svært omfattende rapport på 500 – 600 sider. Vi ser på selve EØS-byggverket og gjør opp status for hvordan det hele har utviklet seg i årenes løp, og hvilke muligheter og utfordringer ordningen byr på i dag, sier prosessor Frank Aarebrot ved Institutt for sammenlignende politikk i Bergen til NTB.
Heller ikke han vil snakke om enkeltfunn eller konkrete anbefalinger, men sier at det ikke ligger an til sensasjonelle avsløringer når utvalget om en drøy måned setter sluttsterk.
Kritikk
– Men det betyr ikke at rapporten er fri for kritikk. Vi stiller spørsmål om hvorvidt EØS er optimalt organisert for å ivareta norske interesser, og vi peker på muligheter til å forbedre prosessen, sier Aarebrot.
Han ønsker større offentlig oppmerksomhet rundt Norge og EØS-avtalen og ser gjerne at rapporten utløser mye debatt.
Bakteppet for utvalget har vært at norsk oppslutning om EU-medlemskap er lavere enn noen gang, samtidig som EU presenterer regjeringen for problematiske direktiver om datalagring, tjenesteyting, vikarbyråer, konkurranse i posten og statsgaranti for bankinnskudd.
Norge tester EØS-avtalen sikkerhetsventil ved å reservere seg mot EUs tredje postdirektiv, en tvist som er i sin spede begynnelse i EU/EØS-apparatet.
Nei til EU mener at mandatet er for snevert og at alternativer til EØS-avtalen må vurderes. Organisasjonen vil helst ha en sveitsisk løsning, og mener at EØS er blitt langt mer inngripende i norsk samfunnsliv enn det forutsetningen var i 1994, og den demokratiske ubalansen er uakseptabel. (©NTB)
