Blir ikke lettere å melde Norge inn i EU

Grunnlovsforslaget fra september 2009 fremmes av Arbeiderpartiet og Høyre og er behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komitéleder Anders Anundsen (Frp) sier det er en stor misforståelse å tro at dette handler om forholdet til EU og en debatt om en eventuell ny søknad.

– Dette er et prinsipielt spørsmål om mindretallets mulighet til å blokkere folkeflertallets mening, uttrykt i en folkeavstemning. I dag er det nok med 43 representanter, mens det i henhold til forslaget til øke til 57. Dette handler om å gi demokratiet bedre vilkår, sier Anundsen.

Frp er tilhenger av bindende folkeavstemninger.

Det er tredje gang siden EU-slaget 1994 at tilhengere av norsk medlemskap framsetter dette forslaget.

Nei til EU

Anundsen mener det er Nei til EU som kjører fram dette som en EU-sak, i mangel av noe annet å gjøre. Frp holder fast på EU-saken er uaktuell og har for tiden ikke noe offisielt syn på medlemskap.

Men overført til EU-problematikken innebærer forslaget at det kan bli lettere å få flertall i Stortinget for resultatet av en rådgivende folkeavstemning, ettersom det vil være nok med støtte fra to tredeler av representantene, ikke tre firedeler som i dag.

Under voteringen i Stortinget tirsdag må grunnlovsforslaget få to tredels flertall (113 stemmer) for at det skal bli en del av Grunnloven. Det er allerede klart at partiene V, SV, Sp og KrF stemmer mot med sine 34 representanter.

Og siden Ap og Frp stiller sine representanter fritt, er det tilstrekkelig med EU-motstandere i de to partiene til at forslaget faller. Det er trolig bare Høyre som i samlet flokk vil stemme for forslaget.

– Sånn sett er det et ufarlig grunnlovsforslag, sier Anundsen.

Nok er nok

Nei til EU advarer ja-siden mot å reise dette spørsmålet flere ganger.

– Et fjerde forsøk vil svekke troverdigheten til både ja-siden og Stortinget. Dessuten vil folkets tillit til demokratiet få en varig knekk. Det vil ikke bli forstått. Nok er nok, sier Nei til EU.

Tre tidligere Sp-representanter har også fremmet et grunnlovsforslag som vil falle under voteringen tirsdag.

Det tar til orde for at det skal bli obligatorisk å holde folkeavstemninger i alle saker som behandles etter Grunnlovens paragraf 93, samtidig som det presiseres at resultatet kun skal være rådgivende.

Dette er i tråd med Senterpartiets politikk helt siden folkeavstemningen i 1994. Den gang forbeholdt partiet seg retten til å tolke resultatet og ville ikke uten videre akseptere et flertall for EU-medlemskap på 50,1 prosent.

– For oss er det uaktuelt å støtte dette. Vi mener at folkeavstemninger er en etablert sedvane og at de skal være bindende for politikerne, sier Anundsen. (©NTB)