10 fordeler med det indre marked

1 Økt velstand. Gjennom de siste 15 år har det indre markedet økt unionens BNP med 2,15 prosent. I 2006 utgjorde det en økning på 240 milliarder €, eller om lag 4 000 kroner for hver EU-borger, i forhold til om det ikke hadde vært noe indre marked.

2 Flere jobber. 2,75 millioner flere arbeidsplasser er skapt i perioden mellom 1992 og 2006 som et resultat av det indre markedet.

3 Reise og shopping. EU-borgere kan reise i mesteparten av EU uten pass og uten å bli stoppet for grensekontroll. Handlende har fulle forbrukerrettigheter også utenfor sine hjemland og det er grenser for hva de kan kjøpe eller ta med seg til privat bruk.

4 Bo og arbeide. EU-borgerne har flere muligheter for å bo, arbeide og studere i utlandet gjennom det indre markedet. Mer enn 15 millioner EU-borgere har flyttet til andre EU-land for å arbeide eller som pensjonister. 1,5 millioner studenter studerer i andre medlemsland.

5 Varer og tjenester. Det indre markedet tilbyr et større utvalg av varer og tjenester. 73 prosent av EU-borgerne benytter seg av det utvidete utvalget, mens felles standarder har medført sikrere og mer miljøvennlige varer, slik som mat, biler og medisiner.

6 Lavere priser. Åpningen av de nasjonale markedene og den økende konkurransen har drevet prisene, for eksempel på prisene for internettilgang, flyreiser og telefonbruk - sistnevnte med i gjennomsnitt 40 prosent mellom 2000 og 2006.

7 Mindre kontroll. Det indre markedet har redusert et stort antall kompliserte og ulike, nasjonale lover med et felles rammeverk. Det har blant annet også redusert byråkratiet for vanlige borgere og tilleggskostnader for næringslivet.

8 Stort potensial. Det indre marked utgjør et stort potensial for handel, med sine 500 millioner potensielle kunder. Det gjør det mulig for store bedrifter å gjøre seg nytte av store økonomier, og igjen åpne nye markeder for småbedrifter som ellers hadde vært utestengt.

9 Færre hindringer. Det indre markedet har gjort det mye lettere å drive forretningsvirksomhet innen EU. Det viser en økning på 30 prosent siden 1992. Før grensene falt krevde skattesystemene 60 millioner tolldeklarasjonsdokumenter hvert år. Nå er de borte.

10 Mer igjen for skatten. Som et resultat av en mer åpne og konkurransepregete offentlige innkjøp har myndighetene mer penger til å bruke på andre oppgaver, som for eksempel helse og utdanning.