– Voldtektsbølgen roper på handling

I Stavanger har politiet gjennomført flere tiltak som har redusert antall anmeldte voldtekter i byen til nesten null. Denne uka begynte Oslo politidistrikt å utarbeide en omfattende handlingsplan mot voldtekt etter modell fra sine kolleger i Rogaland. Justisdepartementet vil ha fortgang i arbeidet.

– Økningen i tallet på overfallsvoldtekter i Oslo roper på handling. Jeg har hatt kontakt med politiinspektør Hanne Kristin Rohde i Oslo politidistrikt om dette. Vi har blant annet diskutert hvordan de kan få med seg flere aktører i det forebyggende arbeidet, sier statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet til NTB.

Når politiets handlingsplan foreligger, vil departementet vurdere om den kan kopieres av andre politidistrikter, eller om de må lage sine egne. Departementet holder selv på med en handlingsplan mot vold i nære relasjoner der også seksuelle overgrep inngår, men den er forsinket.

På spørsmål om hvorfor opprettelsen av et eget sentralt sedelighetspoliti, Sepol, ikke ble fulgt opp slik voldtektsutvalget foreslo i 2008, svarer Aas-Hansen at regjeringen i stedet valgte å etablere en ny spesialenhet under Kripos.

– Vi bestemte oss for å styrke Kripos. Det gikk mye raskere. Enheten har allerede tolv stillinger, og i forslaget til statsbudsjett foreslår vi å styrke den med ytterligere fire. De gjør en svært god jobb, sier hun.

Asylmottak

Oslo politidistrikt og Oslo kommune fikk handlingsplanen på plass i forrige uke.

– Vi vil identifisere og iverksette ulike tiltak, men vi kan ikke forebygge dette alene, sier lederen for sedelighetsavsnittet i Oslo politidistrikt, Kari-Janne Lid, til NTB.

I planen inngår blant annet informasjon på asylmottak, noe som først ble gjennomført i Stavanger.

Lid understreker at det er viktig med samfunnsinformasjon til det flertallet som ikke begår kriminelle handlinger, men som ser med frykt på det norske samfunnet.

– Det fører igjen til isolasjon, spesielt for kvinner og døtre. Dette er et kjempeproblem fordi det bidrar til manglende integrering. Denne sirkelen må brytes, sier Lid.

De operative tiltakene som ble gjennomført i Stavanger, lar seg imidlertid ikke like lett overføres til Oslo.

– Å bruke for eksempel sivile spanere for å identifisere potensielle voldtektsmenn, blir for stort i Oslo. Det samme gjelder DNA-testene de gjennomførte, sier Lid som leder arbeidsgruppa som skal lage planen.

Store mørketall

Av fjorårets overfallsvoldtekter, var ikke-vestlige gjerningsmenn overrepresentert, mens unge, norske gutter dominerer i såkalte festvoldtektssaker. For å nå flest mulig, er det holdningsskapende arbeidet bredt anlagt.

– Det går helt ned til barneskolen og inkluderer ungdomsskole, videregående skole, ungdomsklubber og idrettslag. Der når vi både jenter og gutter, sier Lid.

Hittil i år har det vært en økning i antall anmeldte voldtekter i Oslo på nær 25 prosent.

– Det vi ikke vet, er om dette er en reel økning, eller om det er flere som velger å gå til anmeldelse. Her er det store mørketall. Når man ser på de alvorlige konsekvensene voldtekter får for dem som blir utsatt for det, må det være god samfunnsøkonomi å få mer forskning på dette så man kan sette i verk de riktige tiltakene på nasjonalt nivå, sier Lid.

Og slik forskning har departementet nettopp fått igangsatt.

– Den består av flere deler: En undersøkelse av gjerningspersoner for å se om det er noe som kan si oss hvorfor voldtekter skjer, en gjennomgang av alle domfellelser for å se om det er et mønster som går igjen og en gjennomgang av et stort antall voldtektssaker for å se på kvaliteten i etterforskningen, sier Aas-Hansen.

Målet er å få mer kunnskap for å forebygge voldtekter samt finne ut hva som skal til for ytterligere å styrke kvaliteten på etterforskningen. (©NTB)