– Sikkerheten blir avgjørende

Tirsdag var hun på befaring i regjeringskvartalet og besøkte sitt gamle kontor i Helse- og omsorgsdepartementet. Alle vinduene er blåst inn, og den ene veggen er borte. Rundt omkring ligger glasskår strødd utover gulvet, flere takplater har falt ned og glassplinter står ut av veggene.

– Det er veldig rart å være inne her, og det gir sterke inntrykk å komme tilbake. Helsedepartementet var en veldig hyggelig arbeidsplass, og det er veldig sterkt å se ødeleggelsene etter bomben, sier fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap).

– Vaktsentralen fungerte

Hun innrømmer at vaktsentralen fra 1990 ikke hadde det mest moderne sikkerhetsutstyret da bomben gikk av, men oppfattet aldri at sikkerheten i regjeringskvartalet var for dårlig.

– Jeg har oppfattet sikkerheten som helt grei. Vaktsentralen her på huset var ikke blant de mest moderne, men den fungerte som den skulle og hadde mellom 200 og 300 kameraer, sier Aasrud.

Før terroren 22. juli dro faktisk flere av kollegene hennes på smilebåndet når det ble snakket om å øke sikkerheten, forteller hun. De fleste følte ifølge henne at de levde i et trygt samfunn, og de færreste trodde noe slikt kunne skje i Norge.

– Jeg husker vi satte bombefilm på vinduene her, og det var noen som smilte litt av det og kanskje syntes at det var unødvendig i Norge. Men så viste det seg at det var ett av de tiltakene som ble gjennomført som både har vært med på å spare liv, og som gjorde at færre ble skadd, sier Aasrud.

– Sikkerhet vil veie tungt

Ifølge statsråden vil sikkerheten veie tungt når avgjørelsen om regjeringskvartalets fremtid skal tas. Likevel innrømmer hun at situasjonen slik den er nå, med stor fysisk avstand mellom de ulike departementene, ikke er ideell.

– Sikkerhet kommer til å veie tungt når jeg skal komme med råd til mine regjeringskolleger. Men det skaper mye mer reisetid og mindre effektive dager når vi må reise rundt mellom departementene og ikke bare kan gå mellom dem, sier hun.

Om bygningene i regjeringskvartalet skal rives eller bygges opp igjen, har hun ennå ikke tatt stilling til, forteller Aasrud. Etter planen skal alle de nødvendige dokumentene være klare innen utgangen av 2011, og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil deretter ta en avgjørelse på nyåret om hva som skal skje videre.

– Vi vil da vurdere hvordan vi skal rigge et nytt regjeringskvartal, om det blir et felles regjeringskvartal lokalisert tett på hverandre, eller om sikkerhetsvurderinger gjør at vi må spre kontorlokalene mer rundt i Oslo, sier statsråd Aasrud.

– Godkjent

Når det gjelder dagens sikkerhetsnivå, er alle de midlertidige lokalene godkjent av politiet. Ikke alle bygningene som ble vurdert som midlertidige tilholdssteder for departementene ble godkjent, og de som ble det, ble godkjent før departementene flyttet inn, forteller statsråden.

– Det blir også tatt løpende vurderinger om det skal iverksettes flere sikkerhetstiltak ved de bygningene som er tatt i bruk, sier Aasrud.

Trafikken

Om Akersgata og de andre veiene rundt regjeringskvartalet vil bli åpnet for trafikk igjen, og når dette eventuelt vil skje, er foreløpig heller ikke avgjort.

– Det vil bli en avveiing mellom sikkerhet og åpenhet, og den vurderingen må vi ta sammen med Oslo kommune, som har ansvaret for byplanlegging. Men det vil trolig bli noe mer begrensninger, for vi hadde i utgangspunktet planlagt å stenge Grubbegata, og så får vi se hvilke råd politiet gir oss om trafikken i Akersgata og de nærliggende gatene, sier statsråden. (©NTB)