– Ikke-vestlige innvandrere et tapsprosjekt

– De jobber bare en kort tid, og så går de inn i trygdesystemet. Ut fra et liv arbeider de langt færre år enn det nordmenn gjør, påpeker umoesjefen.

Jens Ulltveit-Moe mener Brochmann-utvalget, som nylig la frem en rapport om migrasjon og velferd i Norge, gjør samfunnet en tjeneste ved å peke på reelle utfordringer. Selv eier han flere selskaper i restaurantbransjen som i stor grad baserer seg på utenlandsk arbeidskraft, først og fremst fra Norden. Han skiller imidlertid sterkt mellom innvandring fra EØS-området og innvandring fra andre deler av verden.

– Arbeidsinnvandrere fra Norden og Øst-Europa er veldig viktige, ikke minst for servicenæringene. De kommer i noen år og så reiser de tilbake til sine hjemland, og derfor blir det et stort netto bidrag til Norge. Med ikke-vestlig innvandring er det motsatt. Det uthuler velferdsstaten, sier han til VG.

Ulltveit-Moe gjør seg ikke til talsmann for at Norge skal unndra seg sine folkerettslige forpliktelser og ikke ta imot flyktninger og asylsøkere. Han ønsker imidlertid å kalle en spade for en spade.

– Det er helt klart at vi har forpliktelser, men da må vi være klar over at det er det vi gjør, og at det er en betydelig økonomisk belastning for Norge. Vi skal være bevisste på hva vi gjør. Vi kan ta imot dem på humanitært grunnlag, men ikke på grunn av arbeidskraften. Den taper vi på, sier han til avisen.

Les også: Folk flest mener velferdsmodellen svekkes av innvandring