Riksrevisjon uten magemål

Publisert: 13. september 2013 kl 09.56
Oppdatert: 13. september 2013 kl 09.49

Når Riksrevisjonen vil granske NRKs etiske rutiner, forteller det om en misforstått kontrolliver som ender opp i dilettantisme. Den nye regjeringen må gi vingeklippe Riksrevisjonen og vise at de mener alvor med å redusere byråkratiet, skriver redaktør Magne Lerø.

Riksrevisjonen har sendt et brev til NRK der de varsler at de vil granske «rutiner, insentiver og kontroller som skal sikre presseetiske hensyn i produksjon og kringkasting». Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier til NRK at han har sendt Riksrevisjonen et svar der han gjør oppmerksom på at det er han som har ansvar for presseetikken. Per Edgar Kokkvold sier til Dagens Næringsliv at han aldri har hørt på maken til innblanding i pressens anliggende fra et statlig organ.

NRK er en versting på det presseetiske området. De siste fire årene har NRK blitt innklaget til Pressens Faglige Utvalg 152 ganger. De er blitt felt for brudd på Vær Varsom-plakaten 32 ganger. I fjor ble de dømt i syv av de 27 klagene de fikk i mot seg. I år opplevde NRK sin verste etikkskandale noen sinne. Det var i den såkalte «Romkvinne-saken» der NRK drev regelrett manipulasjon for å få dekket saken ut fra en spesiell vinkel. Det er forståelig at Riksrevisjonen kan føle på et visst behov for å undersøke hvorfor NRK så ofte stryker til etikk-eksamen. Men det er ikke Riksrevisjonen jobb. Det er Thor Gjermund Eriksen som har fått ansvaret for at NRK legger om kursen.

Mediene vokter sin uavhengighet med sverdet hevdet. Det skal ikke mye til før de hugger mot den som nærmer seg redaksjonen i en annen kledning enn pressens egen. Thor Gjermund Eriksen kommer ikke til å akseptere at Riksrevisjonen stiger inn på de redaksjonelle enemerker. Riksrevisor Jørgen Kosmo gjør lurt i å gjøre helomvending jo før jo heller.

At Riksrevisjonen har kommet på den tanken at de vil foreta en presseetisk granskning av NRK, forteller at det er en organisasjon ute av vater. Før i tiden gransket Riksrevisjonen regnskaper og pengebruk. I dag fortar de en total forvaltningsrevisjon. De skal sjekke at det som politikerne bestemme bestemt faktisk skjer, at mål blir oppnådd og at penger brukes som tiltenkt.

I går skrev legen Ester Pirelli Benestad en kronikk i Dagbladet der han pekte på at politikernes gode intensjoner ofte ender opp i dårlige konsekvenser. Skaden skjer når politikerne etablerer et byråkrati for å gjennomføre sine intensjoner. Riksrevisjonen er et eksempel på hvordan en intensjon kan ende opp i konsekvenser som er temmelig hårreisende. Problemet er at byråkratiet ikke ser det selv. De ser sin rolle ut fra en lov, et mandat og durer i vei. I et kontrollregime som Riksrevisjonen utvikler man også en høy selvbevissthet på det man er best til, nemlig å kontrollere. De som kontrollerer er ikke fagpersoner på det området de skal kontrollere. Riksrevisjonen tauer ikke inn en redaktør eller erfaren pressemann til å gjøre jobben. De setter folk som er god på å telle, som kan administrasjon og styring til å granske. Riksrevisjonen skal granske faglig virksomhet basert på økonomiske, administrative premisser. Til tider får det merkelige utslag.

Det er en utbredt oppfatning rundt om i etater og departementer at Riksrevisjonen driver det for langt i sin kontrolliver og detaljfokus. Det ristes oppgitt på hodet over Riksrevisjonens folk mange steder, fordi man oppdager at de kontrollere, men uten egentlig å kjenne godt nok det de undersøker. Men Riksrevisjonen får det alltid som de vil. Det de spør etter får de vite, dersom det finnes tall og dokumentasjon på det da. Ingen andre etater kan som NRK, be de snu i døra eller gi beskjed om at «dette har dere ikke noe med». Riksrevisjonen er suveren. Hvis de sier noe er vesentlig, så er det det. Slik må det være på sett og vis.

Saken fortsetter under annonsen

En kunne doblet antall ansatte i Riksrevisjonen. Det hadde vært jobb til dem alle. Det er ikke grense for hva vi kan kontrollere. En viktig grunn til at byråkratiet vokser er at man må være mer nøye med detaljene på stadig flere områder. Riksrevisjonen bidrar til at byråkratiet vokser ved at fokuset på feil og avvik langt ned i detaljene blir stort.

Den nye regjeringen har sagt at de vil redusere byråkratiet. Da må de foreta seg noe med Riksrevisjonen. De må få et mandat der de ikke kan komme på tanken at de skal foreta en etisk granskning av NRK. Riksrevisjonen nå beskyttes mot seg selv. Deres kontrolliver på andre områder enn det økonomiske må stagges. Det må også lages en ny instruks som begrenser den såkalte forvaltningsrevisjonen.