Vern mot valutakrise

Mange norske selskaper handler med utlandet. Dermed eksponeres de også for valutasvingninger. Det kan både føre til tap og gevinster, alt etter hvordan norsk valuta utvikler seg i forhold til den utenlandske valutaen. Problemet er ikke alltid at det gir bedriften for høye kostnader. Det er like sannsynlig at bedriften tjener på valutautviklingen, som at den taper. Problemet er mer knyttet til styringen av den fremtidige kontantstrøm, og til den langsiktige planleggingen. Vet du ikke hva du kommer til å betale for varene, er det vanskelig få kontroll over kontantstrømmen.

- Jeg tror dessverre at det er mange som ikke er klar over muligheten for at man kan sikre seg mot valutarisiko, forteller Unni Sirgård Heesch i DnB Markets. Banken har kanskje Norges sterkeste valutahandelsmiljø, og Heesch er banksjef innenfor området valuta/renter.

TRE ALTERNATIVER

Det er hovedsakelig tre tilnærmingsmetoder dersom man blir eksponert for valutarisiko. Den første måten er å handle i spotmarkedet. Det betyr at du kjøper valuta for øyeblikkelig levering. I praksis ringer bedriften banken og forteller at de har behov for valuta. Leveringen vil skje etter to virkedager. Da har bedriften, mer eller mindre bevisst, valgt ikke å sikre seg mot valutarisikoen fra kjøpstidspunktet til betalingstidspunktet.

En annen måte å kjøpe valuta på er ved terminkontrakter. Enkelt sagt er dette en bindende avtale mellom banken og bedriften om kjøp eller salg av et bestemt valutabeløp på et fremtidig tidspunkt. Valutakursen avtales når du inngår kontrakten. Uansett hvordan norske kroner utvikler seg, betaler du det avtalte beløpet for den utenlandske valutaen. Du vet dermed akkurat hvor mye du må betale, og tar ingen valutarisiko. Ulempen er naturligvis at du har inngått en bindende kontrakt. Du kan ikke utnytte en fordelaktig bevegelse i valutakursen.

Det tredje alternativet er valutaopsjoner. Den gir bedriften en rett, men ingen plikt til å kjøpe et bestemt valutabeløp til en avtalt pris på et fremtidig tidspunkt. Det kan beskrives som en forsikring mot uønsket valutasvingninger. Kjøper du en salgsopsjon er det motsatt. Da gir det deg en rett til å selge et bestemt valutabeløp til en avtalt pris på et fremtidig tidspunkt. Fordelen med en valutaopsjon er at bedriften faktisk kan benytte seg av en eventuell gunstig kursutvikling. Er spothandel mer gunstig trenger du ikke å benytte deg av opsjonen. Ulempen er at du må betale en opsjonspremie.

SKJULT
EKSPONERING

- Jeg tror dessverre at mange bedrifter kommer for sent inn med sikringen. Det er gjerne en deling i bedriften hvor noen har ansvaret for import/eksport, mens andre er ansvarlig for bedriftens økonomiske funksjon. Det gjør at koordinering er meget viktig. Ofte skjer dette ikke. En løsning er at import/eksportavdelingen selv ta kontakt med bankforbindelsen, forklarer Heesch. Hun mener at det i tillegg er et problem at selskapene for ofte bare sikrer seg i forhold til de løpende kontraktene. De burde ha lengre tidshorisont.

Enkelte bedrifter blir fakturert i norske kroner fra utlandet. Heesch advarer disse mot å tro at de ikke utsettes for valutarisiko. Bruker leverandøren valutakursen ved kjøpstidspunktet som utgangspunkt når han fakturerer, er det i realiteten den norske bedriften som bærer valutarisikoen. I tillegg vil bedriften gå glipp av en eventuell valutakursgevinst i perioden fra kjøpet ble gjennomført, til betalingen skal ut fra kontoen.

STØRRELSEN

Det er ikke bedriftsstørrelsen som avgjør om valutasikring er noe for din bedrift. Det er størrelsen på sikringsbeløpet.

Heesch forteller at sikringsbeløpet helst ikke bør være mindre enn 50.000 kroner.