Velger lønn fremfor firmabil

Per Ivar Sandvik er kommunikasjonsdirektør i Storebrand Livsforsikring. Han begynte i Storebrand-konsernet for fire år siden. De tre siste årene har han hatt mulighet til å velge mellom firmabil eller et fast årlig beløp, og siden 1. januar 2001 har han som direktør hatt valget mellom et biltillegg på 90.000 kroner eller firmabil med kostnadsramme på inntil 9.500 kroner pr. måned i totale driftskostnader.

PRIVAT BILHOLD

- Jeg har ved flere anledninger regnet på muligheten til å gå over til firmabil istedenfor å ta ut «biltillegget». Også nå etter skatteskjerpingen ved årsskiftet. I mitt tilfelle blir konklusjonen at jeg tar pengene og holder bil privat. Andre kan helt sikkert komme til motsatt konklusjon. Det avhenger av forutsetningene, sier Sandvik.

Hans utgangspunkt er at han ved å velge firmabil får et netto inntektsbortfall på ca. 106.000 kroner pr. år, hvilket tilsvarer nesten 9.000 kroner netto pr. måned. Grunnlaget for regnestykket er at firmabil ville gitt ham et inntektspåslag på 124.348 kroner årlig. Det gir 61.552 kroner mer i skatt (marginalskatt 50 prosent). Bortfallet av «biltillegget» gir en nettoeffekt på 45.000 kroner i inntektsbortfall med samme marginalskatt.

Dersom Per Ivar Sandvik kan holde sine bilkostnader under 106.000 kroner i året vil han vinne på privat bilhold istedenfor firmabil.

- I mitt regnestykke går det med god margin. Men det er viktig å presisere at jeg velger en rimeligere privatbil enn det firmabilordningen gir anledning til. I tillegg er det greit for meg å bytte bil f. eks. hvert femte år i stedet for hvert tredje år, slik firmabilordningen er, sier Sandvik.

Sandvik vil ved overgang til privat bilhold også få en betydelig likviditetsforbedring. Den som disponerer firmabil må «betale» avskrivningskostnadene hver måned i form av inntektspåslag som beskattes. Ved privat bilhold kan man selv bestemme når man vil ta avskrivningene på bilen.

I Sandviks regnestykke blir de årlige utgiftene i på ca. 70.000 kroner når han har tatt hensyn til avskrivninger, rentekostnader, service, årsavgift, forsikringer og bensinutgifter, og når han forutsetter at bilen byttes etter fem år. Utgangspunktet for dette eksemplet er at han anskaffer en bil til 300.000 kroner og stiller med 125.000 kroner i egenkapital.

- Tar vi med rentetapet på egenkapitalen blir de årlige kostnadene ca. 76.000 kroner i dette eksemplet, forteller Sandvik.

Han innser selvfølgelig at det kommer ytterligere utgifter ut over de vel 76.000, f.eks. ved skade. Utgifter som han slipper å tenke på dersom han hadde hatt firmabil. Men han har vel 30.000 kroner å gå på når det gjelder uforutsette utgifter før han kommer opp i «kostnadene» ved å velge firmabil.

FORUTSETNINGENE

- Dette er selvfølgelige ikke noe fasitsvar, og for andre vil firmabilordningen falle ut mer lønnsomt enn å kjøpe privatbil. Men for meg innebærer det ingen stor ulempe å velge en rimeligere bil og holde den privat. For dem som uansett ønsker å ha en ny og fin bil til enhver tid, er det trolig riktig å velge firmabil, sier Sandvik.

Den skjerpede firmabilbeskatningen slår særlig hardt ut for dem som har relativt lang vei mellom hjem og arbeidssted og som benytter bilen til og fra arbeid hver dag. Sandvik bor i Bærum og jobber i Oslo. Han har en tur-retur-avstand mellom hjem og arbeid på 3,5 mil. Som så mange andre småbarnsforeldre er han avhengig av å kjøre bil hver dag når barna skal bringes og hentes til barnehage og skole på vei til og fra jobb. Bare for kjøringen til og fra arbeid blir det årlige inntektspåslaget vel 33.000 kroner. Altså 16.500 kroner i økt skatt ved marginalskatt på 50 prosent.

- Dersom jeg hadde bodd i gangavstand fra jobben ville det kanskje vært riktig å velge firmabil for meg. Valget vil avhenge av den enkeltes situasjon og forutsetninger, understreker Sandvik.

ENKEL ORDNING

Bilordningen i Storebrand er enkel og oversiktlig. Personaldirektør Erik Råd Herlofsen opplyser til Økonomisk Rapport at firmabilordningen er knyttet til stillingsnivå. Assisterende direktører får bil med en kostnadsramme på inntil 7.800 kroner pr. måned, mens direktører kan strekke seg opp til 9.500 pr. måned. Tilsvarende «biltillegg» for dem som velger bort firmabil er henholdsvis 75.000 kroner og 90.000 kroner. Biltillegget er et rent lønnstillegg, men på samme måte som andre «frynsegoder» går det ikke inn i grunnlaget for pensjonsberegning.

- I bilkostnadene ligger totale driftskostnader inkludert gjenkjøpsverdien av bilen ved leasingavtalens utløp, forteller Herlofsen.

Han har registrert at flere av de Storebrand-ansatte som disponerer firmabil nå setter spørsmålstegn ved ordningen. Mange er blitt mer bevisst kostnadene ved å disponere firmabil, og han vil ikke bli overrasket dersom flere heretter velger lønn fremfor bil. Av dem som i dag er i posisjon til å disponere firmabil har hele 56 prosent valgt lønn.

- Personlig vil jeg absolutt vurdere å gå over til privat bilhold når leasingavtalen for den bilen jeg disponerer går ut i desember i år. Og mitt inntrykk er at de fleste vil gjøre lignende vurderinger etter hvert som leasingavtalene utløper, sier Herlofsen.

Storebrands bilflåte har treårige leasingavtaler. Det vil derfor ta litt tid før man kan registrere hvorvidt det er en tendens til overgang mot privat bilhold. Først når leasingavtalene går ut vil den enkelte gjøre seg opp en mening om hvorvidt det vil være gunstig å si farvel til firmabilen.

BIEFFEKT

En utilsiktet bieffekt av skatteøkningen på firmabil er at desto lenger man bor fra arbeidsstedet, jo dyrere blir det å velge firmabil. På en måte straffes de som ikke har økonomi til eller ønsker å bo sentralt.

- Vi kan få en situasjon der de som bor utenfor de store sentra velger penger istedenfor firmabil. Ofte vil de nøye seg med en eldre bil i sitt private bilhold. Men for dem som bor nær jobben og kjører mye privat, vil det være gunstig å velge firmabil. Den miljømessige, sikkerhetsmessige og distriktspolitiske effekten av dette vil bli lite gunstig ettersom det vil bli flere eldre biler som ruller på veiene, sier Herlofsen.

Skatteøkningen på firmabil var betydelig fra årsskiftet. For en vanlig firmabil i skatteklassen mellom 250.000 og 300.000 er skatteøkningen nesten 10.000 kroner. I tillegg kommer økte kostnader for arbeidsgiver i form av økt arbeidsgiveravgift.

Også satsene for kjøregodtgjørelse ved bruk av privatbil i tjeneste er gjenstand for skatteskjerpelse fra nyttår. For arbeidsgivere med mange ansatte ute på veiene store deler av året vil det slå kraftig ut i økt arbeidsgiveravgift.

I Norge er det ca. 106.000 personer som disponerer firmabil og 120.000 personer som benytter privatbil i arbeid og som får kjøregodtgjørelse fra arbeidsgiver. Det innebærer at ca. en kvart million mennesker fikk en betydelig skatteskjerpelse fra årsskiftet.