Velg riktig eiendomsmegler!
Når boligmarkedet tar av, er det fint å være megler. Boomen i boligmarkedet de siste årene, har fått meglerfirmaene til å skyte opp. Og stadig nye meglere etablerer seg. Antallet meglerlisenser har økt med 50 prosent de siste fem årene, viser tall fra Kredittilsynet. I tillegg har advokatfirmaene adgang til å drive eiendomshandel, noe mange benytter seg av i gode tider. Til sammen er det nå 1446 firmaer med tillatelse til å omsette eiendom i Norge.
Økt konkurranse gir gjerne lavere pris, men det er ikke sikkert du tjener på å velge billigste megler når du skal selge boligen. Og blant disse skjuler det seg både mer og mindre seriøse firmaer.
- Vit hvem du velger. Spør hvem som driver sjappa! råder direktør Finn Tveter i Norges Eiendomsmeglerforbund. Som seg hør og bør, anbefaler Tveter bruk av en statsautorisert eiendomsmegler.
- Er man misfornøyd med en autorisert megler, kan man klage til Klagenemnda for eiendomsmeglertjenester, og det er gratis, sier Tveter.
Uansett lønner det seg å gjøre grundig forarbeid før man skriver kontrakt med en megler.
TEST MEGLERNE!
Gå på flere visninger i nabolaget før du velger megler. Spør og grav om alt fra teknisk standard til reguleringsplaner for området! og sjekk hvordan megleren eller visningsassistenten opptrer og hvor gode svar de har.
- Det kan også være lurt å snakke med noen som har solgt nylig. Spør om de er fornøyd med megleren, og om de fikk den prisen de ble forespeilet, råder Tveter.
Vi har vært på mange visninger i det siste, der megler knapt vet hvor han befinner seg. Slikt skaper usikkerhet hos kjøpere, noe som er uheldig, for boligkjøp handler i stor grad om følelser. En proff megler som har presise svar og opptrer korrekt, skaper tillit, noe som får kjøperne til å føle seg tryggere, slik øker sannsynligheten for at de gir bud.
Ring megleren med noen oppfølgingsspørsmål etter visning, for eksempel om det er kommet bud.
Vi har ringt en del meglere i Oslo, og blitt møtt av meglere som knapt gidder å fortelle at boligen allerede er solgt, eller hvor høyt bud som er lagt inn. Det er neppe en slik megler du vil betale for å selge boligen din.
FÅ RIKTIG PRIS
Det viktigste er å finne den megleren som kan oppnå best mulig pris for boligen du skal selge. En selvsagt ting, men lettere sagt enn gjort.
En megler med lang erfaring i det strøket du skal selge, er ofte et godt utgangspunkt. Sjekk hvor lenge meglerhuset har vært etablert i strøket, og ikke minst hvor lenge megleren du snakker med har jobbet i området.
- Still spørsmål til meglerne om hvordan de vil oppnå best mulig pris for akkurat din bolig, råder faglig leder Christian Dreyer i Swartling Eiendomsmeglerforretning.
Å selge bolig koster flesk. Megleren tar mellom 1,6 og 2,6 prosent av salgssummen i provisjon. I tillegg opererer mange meglere med ekstra kostnader for hver visning, etableringsgebyr, tilstandsrapport, eierskifteforsikring og lignende, som fort summerer seg opp til en del tusenlapper, hvis man ikke passer på.
Inviter to eller tre meglere hjem for å se på leiligheten, og be om et skriftlig tilbud på salgsjobben. Be gjerne om flere alternativer, for eksempel et tilbud med flat provisjonssats, et med en progressiv sats og et tilbud med en fast pris for hele jobben. Be om at alle tillegg spesifiseres i budet, og få med et budsjett for annonsekostnadene, slik at det er mulig å regne ut hva det totalt vil koste å selge boligen.
En progressiv sats er en fordel for deg som selger, fordi det får megleren til å anstrenge seg ekstra. Sørg bare for at satsen er fornuftig, mellom 6 og 12 prosent er vanlig, samt at den progressive progresjonen først slår inn for priser godt over takst.
Det er også en fordel å få med hvem som skal stå for visningen. Hvis du ikke får med at megler skal stille, ender du gjerne opp med en uerfaren visningsassistent.
Ta med en klar tidsramme for salget i kontrakten med megleren. Og få også med en såkalt «no cure - no pay»-klausul, slik at du slipper å betale megleren annet enn faktiske kostnader, hvis boligen ikke blir solgt innen en viss tid.
MARKEDSFØRING
Det hjelper ikke med byens mest trendy leilighet, hvis ingen vet at den er til salgs. Riktig markedsføring koster skjorta, men det er ingen vei utenom.
Internett er første bud. Og da snakker vi ikke om eiendomsmeglerens hjemmeside. Få boligen inn på Finn.no og Tinde.no med en gang du tegner kontrakt med megleren. Stadig flere boligkjøpere bruker kun disse nettstedene til boligjakt. Men avisannonser er likevel nødvendig.
Sats på den avisen som leses av flest mennesker i det området boligen ligger. Og skal du unngå å drukne i mengden av boligannonser, må du ha fargebilde over to spalter. I de store regionavisene koster en slik annonse 10-14.000 kroner. Enkelte boliger bør også annonseres i andre aviser. Selger du en større bolig på Oslo Vest, kan Finansavisen være bra. Selger du i en drabantby, er nummer to aviser som Dagsavisen og Bergensavisen gode alternativer.
Unngå for mange klisjeer i annonsene (se Økonomisk Rapport nr. 2), bruk i stedet bilder som viser leiligheten fra den beste side.
Spør også om megleren følger aktivt opp overfor kjøpere som er registrert i meglerens database, og sjekk at de lager en ordentlig presentasjon i vinduet. God markedsføring er viktig for å tiltrekke seg interesserte og få i gang en budrunde.
Du har selvsagt valgt en autorisert megler, men skulle du likevel være misfornøyd klager du til Klagenemnda for eiendomsmeglertjenester (telefon: 22 54 20 80).
Boom i antall meglere
Det finnes i øyeblikket 487 meglerbevilgninger. Flere av disse har filialer, slik at det totale antallet meglere er 687. I tillegg er det 959 advokater som driver med eiendomsmegling og 73 boligbyggelag som omsetter boliger i tilknyttede borettslag, viser tall fra Kredittilsynet. Dette er en økning på hele 53 prosent siden 1995.
- Antallet meglere øker når det er gode tider på boligmarkedet. I tillegg er advokatene som en strikk i markedet. Kun halvparten driver aktivt med eiendomsmegling til enhver tid. Men denne andelen øker, når markedet er bra, sier Kari Røren som er underdirektør for Eiendomsavdelingen i Kredittilsynet.
Meglere i tall
År | Ant. foretak (eks. filialer) | Ant. advokater |
2001 | 487 | 959 |
2000 | 479 | 961 |
1999 | 432 | 928 |
1998 | 407 | 898 |
1997 | 381 | 944 |
1996 | 348 | 918 |
1995 | 318 | 917 |