Urettferdig boligskatt
De siste beregningene fra Statistisk sentralbyrå viser at den samlede gevinsten fra boligbeskatningen er på om lag 4,2 milliarder kroner i 2001. Av dette er inntektsskatten - det vil si den fordelsskatten du må betale for at du bor i egen bolig - 2,5 milliarder kroner, og formuesskatten er 1,7 milliarder kroner. Så kan du spørre deg om det er mye eller lite. Det høres ut som store summer, men sammenlignet med det rentefradraget man får på rentebærende gjeld, er 4,2 milliarder kroner ingenting. Og det er faktisk reelt å sammenligne disse tallene. Arbeiderpartiet har tidligere uttalt at dersom inntektsskatten forsvinner, er det ikke sikkert at rentefradraget vil opprettholdes slik vi kjenner det. Snakk om dårlig bytte for befolkningen!
Men nå kommer det snart en endring i ligningstakseringsreglene. Det har man også trodd tidligere, men lite har skjedd. Denne gangen har Stortinget pålagt regjeringen å komme med en oppfølging til Lundteigen-forslaget som ble vedtatt i 1997. Det er fortsatt usikkert om når en eventuell endring vil påvirke din boligskatt.
INGEN ENTYDIGE REGLER
Før det skjer noen endringer er det bare å tilpasse seg det systemet vi har i dag. Med formuesskatt på bolig, dersom du har nettoformue, og inntektsskatt for beregnet fordel av å bo i egen bolig. Ikke mange har forståelse for at den sistnevnte eksisterer - altså at vi må betale en «leie» til staten etter å ha anskaffet oss bolig. Og det må vi selv om vi har tatt opp store lån, og slett ikke føler at vi har fått noen høyere inntekt. Det at inntektsskatten, for de fleste, ikke alltid er spesielt stor, gjør nok at det ikke er skattenivået man reagerer mest på. Det er forskjellsbehandlingen som skaper mest misnøye. I dag kan vi havne i en situasjon hvor to identiske nabohus, kan få beregnet svært forskjellig inntektsskatt, bare fordi hagegjerdet også er kommunegrensen. Mens den ene kommunen benytter kostpris som beregningsgrunnlag, beregner den andre ligningsverdien etter boligens størrelse.
- Vårt utgangspunkt er at ligningsverdien skal være 20 til 30 prosent av opprinnelig kostpris. Er det gamle leiligheter er det vanskelig å få tak i den opprinnelige kostprisen, men utgangspunktet er at to like leiligheter i samme strøk skal ha lik ligningsverdi, forteller avdelingsleder Jan Erik Mood ved Oslo Likningskontor.
ULIK LIGNINGSVERDI
- Vi ser jo stadig eksempler på at relativt like leiligheter har ulik ligningsverdi. Hva kan man gjøre dersom man mener at ligningsverdien er for høy?
- Da har man en mulighet til å klage på den. Men man må være klar over at det vel så gjerne kan være at naboens ligningsverdi er for lav, som at din er for høy. Så istedenfor at din ligningstakst blir satt ned, kan du risikere at det er naboens takst som blir satt opp. En god tommelfinger regel er at hvis ligningsverdien på boligen din ligger mellom 20 og 30 prosent av hva du får for leiligheten i dag, er ikke ligningsverdien din veldig gal, forklarer Mood.
- Den tommelfingerregelen har vært med i Liknings-ABC de siste 15 årene. Jeg tror det var Sigbjørn Johnsen som sa at etter hans erfaringer lå ligningsverdien i snitt mellom 20 - 30 prosent av omsetningsverdien. Det var i 1992-93. Etter den tid har boligprisene økt voldsomt, og man har ikke gjort annet enn å øke ligningstaksten jevnt over - slik alt det som var av skjevheter og ulikheter tidligere, kun er forsterket. Fortsatt variere ligningstaksten fra 2 til 70 prosent av omsetningsverdien, utbryter advokat Tore Fritsch i Skattebetalerforeningen. Men han tror det vil gå lang tid før vi ser noen endringer i dagens praksis - selv om regjeringen skal legge frem et forslag om nye takseringsregler før første mai i år. Han tror iallfall ikke at vi skal forvente å se en blåkopi av den modellen som ble lagt frem i 1997 - den såkalte Lundteigen-modellen.
IKKE DET SAMME
- Det skal bli spennende å se om Lundteigen kommer til å kjenne igjen modellen etter at Finansdepartementet har sett på den. Det er vel en fare for at han ikke kommer til å gjøre det, sier Fritsch. Hovedgrunnen til at han ikke tror det opprinnelige forslaget vil gå igjennom, er at det var for gunstig for huseierne. Blir modellen vedtatt slik den var, vil omtrent ingen måtte betale fordelsskatt ved å bo i egen bolig. Til det var fribeløpene for gunstige. Uansett mener Fritsch at vi ikke kommer til å se noen praktisk endring før om flere år, ettersom det er en god del omlegging som skal til før alt vil være tilpasset den nye ordningen.
Vi får bare håpe at politikerne klarer å legge frem et ensartet system. Som vil oppleves som likt for alle.
Men nå kommer det snart en endring i ligningstakseringsreglene. Det har man også trodd tidligere, men lite har skjedd. Denne gangen har Stortinget pålagt regjeringen å komme med en oppfølging til Lundteigen-forslaget som ble vedtatt i 1997. Det er fortsatt usikkert om når en eventuell endring vil påvirke din boligskatt.
INGEN ENTYDIGE REGLER
Før det skjer noen endringer er det bare å tilpasse seg det systemet vi har i dag. Med formuesskatt på bolig, dersom du har nettoformue, og inntektsskatt for beregnet fordel av å bo i egen bolig. Ikke mange har forståelse for at den sistnevnte eksisterer - altså at vi må betale en «leie» til staten etter å ha anskaffet oss bolig. Og det må vi selv om vi har tatt opp store lån, og slett ikke føler at vi har fått noen høyere inntekt. Det at inntektsskatten, for de fleste, ikke alltid er spesielt stor, gjør nok at det ikke er skattenivået man reagerer mest på. Det er forskjellsbehandlingen som skaper mest misnøye. I dag kan vi havne i en situasjon hvor to identiske nabohus, kan få beregnet svært forskjellig inntektsskatt, bare fordi hagegjerdet også er kommunegrensen. Mens den ene kommunen benytter kostpris som beregningsgrunnlag, beregner den andre ligningsverdien etter boligens størrelse.
Saken fortsetter under annonsen
- Vårt utgangspunkt er at ligningsverdien skal være 20 til 30 prosent av opprinnelig kostpris. Er det gamle leiligheter er det vanskelig å få tak i den opprinnelige kostprisen, men utgangspunktet er at to like leiligheter i samme strøk skal ha lik ligningsverdi, forteller avdelingsleder Jan Erik Mood ved Oslo Likningskontor.
ULIK LIGNINGSVERDI
- Vi ser jo stadig eksempler på at relativt like leiligheter har ulik ligningsverdi. Hva kan man gjøre dersom man mener at ligningsverdien er for høy?
Saken fortsetter under annonsen
- Den tommelfingerregelen har vært med i Liknings-ABC de siste 15 årene. Jeg tror det var Sigbjørn Johnsen som sa at etter hans erfaringer lå ligningsverdien i snitt mellom 20 - 30 prosent av omsetningsverdien. Det var i 1992-93. Etter den tid har boligprisene økt voldsomt, og man har ikke gjort annet enn å øke ligningstaksten jevnt over - slik alt det som var av skjevheter og ulikheter tidligere, kun er forsterket. Fortsatt variere ligningstaksten fra 2 til 70 prosent av omsetningsverdien, utbryter advokat Tore Fritsch i Skattebetalerforeningen. Men han tror det vil gå lang tid før vi ser noen endringer i dagens praksis - selv om regjeringen skal legge frem et forslag om nye takseringsregler før første mai i år. Han tror iallfall ikke at vi skal forvente å se en blåkopi av den modellen som ble lagt frem i 1997 - den såkalte Lundteigen-modellen.
IKKE DET SAMME
- Det skal bli spennende å se om Lundteigen kommer til å kjenne igjen modellen etter at Finansdepartementet har sett på den. Det er vel en fare for at han ikke kommer til å gjøre det, sier Fritsch. Hovedgrunnen til at han ikke tror det opprinnelige forslaget vil gå igjennom, er at det var for gunstig for huseierne. Blir modellen vedtatt slik den var, vil omtrent ingen måtte betale fordelsskatt ved å bo i egen bolig. Til det var fribeløpene for gunstige. Uansett mener Fritsch at vi ikke kommer til å se noen praktisk endring før om flere år, ettersom det er en god del omlegging som skal til før alt vil være tilpasset den nye ordningen.
Saken fortsetter under annonsen
Vi får bare håpe at politikerne klarer å legge frem et ensartet system. Som vil oppleves som likt for alle.
