Upålitelige spåmenn
At økonomene sliter med å se klart i krystallkulene, har vi hatt en mistanke om lenge. Nå er det fastslått en gang for alle. Sveriges Riksbank har sammenlignet intet mindre enn 52.000 prognoser for inflasjon og økonomisk vekst med den faktiske utviklingen i seks land for perioden 1991 til 2000. Undersøkelsen omfatter USA, Japan, Frankrike, Tyskland, Italia og Sverige. Dessverre er verken norsk økonomi eller norske spåmenn undersøkt. Men prognosene stammer fra 250 ulike institusjoner inkludert OECD og IMF. Mange av disse utarbeider prognoser for norsk økonomi, så konklusjonene er gyldige også for Norge. Dette er sannsynligvis den største undersøkelsen av sitt slag hittil. Resultatene er lite oppløftende for spåmennene. Og siden prognosene danner grunnlag for økonomisk politikk og investeringer, påvirkes vi alle av feilene på en eller annen måte.
SYSTEMATISKE FEIL
Felles for alle prognosemakerne var at de overestimerte inflasjonen, samtidig som de underestimerte den økonomiske veksten. Dette får betydning når sentralbankene skal fastsette rentenivået, eller når politikerne skal vedta budsjetter og bevilgninger.
Økonomene klarte heller ikke å forutsi vendepunktene i konjunktursyklene. Spesielt oppsvinget i amerikansk økonomi tok prognosemakerne på sengen. Mange spådde faktisk nedgangstider i USA. Og da de endelig oppdaget at det motsatte skjedde, underestimerte de styrken i oppgangen. Spørsmålet nå er om økonomene klarer å spå dybden i nedturen. «De fleste prognosene for vekst i amerikansk BNP fra i fjor, lå én til to prosent over prognosene for våren i år. Økonomene klarte med andre ord ikke å forutsi nedgangen, før den var et faktum», konkluderer Riksbanken. Eneste unntak var analyseavdelingen i det multinasjonale selskapet DuPont.
ØKONOMER I FLOKK
Prognosemakerne går også i flokk, fastslår rapporten fra Riksbanken. Dette kan skyldes at økonomene legger seg i nærheten av en slags felles oppfatning for ledende prognosemakere når de skal spå om fremtiden. Det er tross alt lettere å innrømme feil, når også alle andre tar feil. En annen forklaring på flokkmentaliteten kan være at prognosemakerne stort sett benytter de samme krystallkulene, det vil si de samme rådata, modellverktøy og økonomiske teorier. Uansett forklaring er det høy korrelasjon mellom resultatene fra de ulike prognosemakerne, ifølge undersøkelsen fra Riksbanken.
NOEN Å STOLE PÅ?
De mest berømte og prestisjetunge og innflytelsesrike prognosemakerne, som Det internasjonale pengefondet (IMF) og OECD, gjør det ikke nødvendigvis best. Tvert imot er det ofte mindre banker og mer ukjente institusjoner som lager de mest treffsikre prognosene, ifølge Riksbankens undersøkelse.
Produksjonsbedrifter hadde generelt de beste prognosene for veksten i amerikansk økonomi, med DuPont i têt, etterfulgt av National Association of Manufacturers og Dun&Bradstreet. Når det gjelder å spå om inflasjonen i USA, ligger Chase Manhattan og Prudential Life i têt. Samlet sett leder National Association of Manufacturers når det gjelder å forutsi utviklingen i amerikansk økonomi. Dette kan muligens forklares med at produksjonsbedriftene har direkte data for den fortløpende utviklingen i næringslivet. En dårlig nyhet er at organisasjonen nå mener en resesjon er uunngåelig.
Når det gjelder å forutsi utviklingen i svensk økonomi, slår Öhmans de kjente storbankene som Handelsbanken og Nordbanken.
Mest oppsiktsvekkende er det kanskje at premissgiverne OECD og IMF havner langt under gjennomsnittet i undersøkelsen. Institusjonene bommet ekstra med prognosene for svensk økonomi. Disse institusjonenes prominente rolle og fremtredende plass i mediene, kan dermed synes ufortjent. Det mest pålitelige, men ikke nødvendigvis det mest nøyaktige resultat oppnås ved å bruke et gjennomsnitt av prognosene fra flere institusjoner, ifølge Riksbankens undersøkelse. Gode orakler finnse fremdeles ikke.
