Unødvendig og dyr sikring

Nordmenn er merkelige sparere. Enten skal vi ha kjempehøy avkastning og tilsvarende risiko, eller så skal det være helt risikofritt. Mange av oss klarer ikke helt å fri oss fra banksparingen. Og de av oss som klarer det, plasserer alt i høyrisikoaksjer.

Men ikke alle er slik. Den nye store yndlingen blant aksjespareproduktene er aksjesparing med sikring, eller aksjeindeksobligasjoner som det egentlig heter. Vi skrev om fenomenet i 2000. Da var det en nyhet, og det var ikke mange som kjente til produktet. Nå har nye gode tilbud dukket opp som paddehatter, og vi går mann av huse for å sikre oss - ikke merkelig når man tenker på hvordan børsen har gått den siste tiden. Etter en stund begynte vi å bli lei av å se et minustegn foran aksjefondets tosifrede avkastning.

Men sikring koster penger. Du betaler ekstra for sikringen.

Tall fra Nordea tyder på at dette er en helt unødvendig sikring.

ALDRI I MINUS

Nordea Fondene har laget en oversikt over den rullerende femårsavkastningen på Oslo Børs (vanlig løpetid på aksjeindeksobligasjoner). Den viser hvor stor avkastning du sitter igjen med dersom du investerer pengene dine i verdipapirer tilsvarende hovedindeksen ved børsen, og lar dem bli der i fem år. Det interessante er at du aldri ender i minus. Selv ikke når vi tar med det katastrofale året 2001 hvor hovedindeksen falt med rundt 16 prosent. Da er det vanskelig å se grunnen til man skal betale ekstra for et sikringselement.

Administrerende direktør i Nordea Fondene, Per Egeland, mener at det slett ikke er nødvendig å kjøpe et ekstra sikringselement i det norske markedet.

- Når man ser på den rullerende avkastningen på Oslo Børs har den hele tiden vært positiv - selv om det enkelte perioder har vært dårligere avkastning enn risikofri bankrente. Men alle femårsperioder gir pengene tilbake, viser figuren. Dette betyr at sparerne, når de invester på Oslo Børs, ikke trenger å fokusere på å sikre beløpene sine igjennom ulike kostbare spareprodukter. Spareren kan være selvassurandør, sier Egeland.

Nå skal man være klar over at disse avkastningstallene er basert på hovedindeksen. Det betyr at du måtte ha kjøpt et fond som gjorde det minst like bra som indeksen for å få denne avkastningen. Eller mer riktig; du måtte ha funnet et fond som hadde høyere avkastning. Tallene fra Nordea er uten kjøpsgebyrer, forvaltningsgebyrer, og innløsningsgebyrer. Trekker du fra disse gebyrene vil avkastningen i de verste periodene havne på minussiden.

Merk! Selv om det ikke er forvaltningskostnader på aksjeindeksobligasjoner, betaler du høye kjøpsgebyrer (gjerne over fire prosent). Det betyr at du uansett ikke kan regne med å havne i null.

VOLATILE NORGE

Slik ser altså situasjonen ut hvis man investerer på den norske børsen. Den norske børsen har et meget dårlig forhold mellom avkastning og risiko (volatilitet). I globale markeder er dette annerledes. Selv om volatiliteten er like høy, er avkastningen ofte betydelig bedre. Uten å ha regnet på det, kan mye tyde på at det faktisk vil være mindre nødvendig med sikring når man investerer i slike markeder.

Det er ikke mange av aksjeindeksobligasjonene som går direkte på det norske markedet. En del går direkte på svært risikofylte bransjer, slik som bioteknologi og it. Der er nok sikringselementet mer verdifullt og nyttig, ettersom svingningene kan være meget store.

LÅNEFINANSIERT

Nå er det fortsatt en forskjell mellom aksjefond og aksjeindeksobligasjoner. Du kan lånefinansiere aksjeindeksobligasjoner. Siden banken har garantert for et gitt beløp ved enden av perioden kan du ta opp avdragsfritt lån med pant i obligasjonen. Et lån som enten kan benyttes til å kjøpe andeler i obligasjonen, eller settes i alternative investeringer.

Men da øker risikoen. Skulle du bare få igjen det investerte beløpet, da er rentekostnadene på lånet et rent tap.