Unngå å bli enronisert

Enron-skandalen får etterspill også i Norge. I år kommer årsregnskapene til å bli gjennomgått med lupe. Investorer og analytikere skjerper nå rutinene i påvente av årets rapporter. I denne forbindelse arrangerte Gjensidige NOR Equities et investorseminar utarbeidet av statsautorisert revisor Fredrik Melle i PricewaterhouseCoopers (PwC). Hensikten med seminaret var å kartlegge viktige momenter ved årsregnskapet for å avdekke mulige Enron-tilfeller i Norge.

- Målet er å hjelpe norske investorer til å styre unna tvilsomme selskaper og fokusere på Quality of Earnings sier analysesjef Jens-Morten Wembstad i Gjensidige NOR Equities. Han mener mange selskaper på Oslo Børs er blitt flinkere til å rapportere aksjonærvennlig informasjon.

- Men det er fremdeles stor avstand mellom de mest aksjonærvennlige og de minst aksjonærvennlige selskapene, sier Wembstad.

VARSELSIGNALER

Her er et utdrag av de viktigste punktene Fredrik Melle i PwC la frem på seminaret i Gjensidige NOR Equities: - Begynn med å se på de formelle strukturene i selskapet. Er styre eller toppledelse skiftet ut? Er det få uavhengige styremedlemmer? Forholdet mellom ledelse og eiere er også viktig, sier Wembstad. Hvis selskapet har sterk ledelse og svake eiere, kan det være et varselsignal.

Andre faremomenter kan være bytte av revisor og sen rapportering. En ledelse som er presset til å levere gode resultater, for eksempel som følge av belønning gjennom opsjonsordninger, kan også være et faresignal.

Deretter gjelder det å gå gjennom regnskap og rapporter på en systematisk måte. Her er utdrag av sjekklisten Fredrik Melle gjennomgikk og som analytikerne hos Gjensidige NOR Equities bruker for å avdekke kritikkverdige forhold gjemt på glanset papir:

Regnskapsprinsipper: Er regnskapsprinsippene endret, i så fall hvorfor?

Finansiell risiko: Er forholdet mellom langsiktig og kortsiktig gjeld endret. Skyldes bedret resultat økt finansiell risiko?

Periodisering: Er inntekter og kostnader riktig periodisert, eller kan eventuelle resultatforbedringer skyldes at inntekter eller kostnader er bokført på for- eller etterskudd?

«One-time» transaksjoner: Er «one-time» transaksjoner virkelig engangstilfeller og er det gitt tilstrekkelig informasjon til å forstå effekten i regnskapet?

Økt inntjening: Er dette et resultat av organisk vekst eller oppkjøp?

Kundefordringer: Har kundefordringene økt i forhold til salget, i så fall kan dette tyde på en del ikke reelle salg.

Restrukturering: Er avsetning for restrukturering korrekt og er det gitt tilstrekkelig informasjon til at dette kan vurderes?

Varelageroppbygging: Økte varelagre og fallende salg kan være et faresignal.

Avskrivninger og nedskrivninger: Er avskrivningssatsene endret? Er det foretatt store avskrivinger eller nedskrivninger nå, for å kunne oppnå økt inntjening senere, eller er det foretatt for lave avskrivinger for å kunne møte inntjeningskrav fra eiere eller analytikere?

Likviditet og gjeld: Fremgår selskapets likviditetssituasjon klart av balansen, og har selskapet tilstrekkelig egenkapital vurdert ut ifra risiko og omfang av virksomheten?

Segment-informasjon: Inneholder regnskapet informasjon om hvilke virksomhetsområder og geografiske segmenter som tjener og taper penger?

Selskapsstruktur: Inneholder årsberetningen tilstrekkelig informasjon om eierforhold og selskapsstruktur? Hvor omfattende er transaksjoner med nærstående parter?

Noter: Er det tilstrekkelig med noter og inneholder de nok relevant informasjon?

Fredrik Melles viktigste budskap er at investorer og analytikere, som skal vurdere et selskap, må ha nok informasjon til å forstå hvordan inntjeningen skapes, og ikke minst hvordan den kan bli påvirket av risikofaktorer som er relevant for selskapet.