Tviler på redningsaksjon
Norges Bank hevet onsdag renten med 25 basispunkter, men sa de hadde vurdert å holde renten uendret. Hovedårsaken bak hevingen syntes å være fortsatt sterk vekst i norsk økonomi og at inflasjonen hadde overrasket på oppsiden. Den største nyheten i går var imidlertid at flere av de store sentralbankene annonserte at de har opprettet en Term Auction Facility for å prøve å lette på problemene i kredittmarkedet, skriver analytiker Camilla Viland i DnB NOR Markets.
Flere renteøkninger
- Norges Bank hevet i går styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Dette var i tråd med våre forventninger. I sin pressemelding skriver sentralbanken at begrunnelsen for beslutningen var at veksten i norsk økonomi har vært sterk siden forrige møte og at den norske kronen har svekket seg noe mot de fleste valutaer. I tillegg stiger etterspørselen etter arbeidskraft raskt og husholdningenes konsum har økt mer enn ventet. En siste faktor som trekkes frem, er at den samlede konsumprisveksten har tatt seg opp som følge av sterk økning i strømprisen. Videre sier sentralbanken at de har vurdert å holde renten uendret med bakgrunn i at uroen i penge- og kredittmarkedet har tiltatt og at utsiktene for verdensøkonomien har blitt mer usikre. Dette kan indikere at renten vil holdes uendret på januarmøtet. Vi tror fortsatt renten skal settes opp en gang til 5,5 prosent, men at vi ikke får denne renteøkningen før etter vårens lønnsoppgjør. Markedet reagerte på beslutningen ved å sende de korte FRA-ene opp og den norske kronen
stekere. Mot euro handler kronen i morgentimene rundt 7,96 mens den mot dollar handler rundt 5,41, ifølge DnB NOR Markets.
Krisehjelp
- Den store nyheten i går var imidlertid ikke Norges bank sin renteheving, men at Fed, Bank of England, ESB, Bank of Canada og den sveitsiske sentralbanken gikk sammen om å opprette en såkalt Term Auction Facility (TAF). Gjennom denne ordningen vil man tillate flere typer verdipapirer som sikkerhet enn før i diskontovinduet. Med andre ord kan de institusjonene som er bedømt berettiget til det, låne penger mot sikkerhet som før ikke ble godtatt. Første auksjon vil ta sted allerede mandag 17. desember for penger med 28 dagers varighet. Målet med tiltaket er å få pengemarkedsrentene ned i forhold til den amerikanske styringsrenten (Fed Funds). I tillegg vil Fed sørge for at nok dollar er tilgjengelig gjennom å gi ESB og den sveitsiske sentralbanken swaplinjer på hhv USD 20mrd og USD 4 mrd. Markedet reagerte umiddelbart på nyheten ved å blant annet sende aksjemarkedene opp og yenen svakere mot de fleste valutaer. Utover dagen i USA falt imidlertid børsene noe tilbake etter at Bank of America, Wachovia og PNC Financial Services Group meldte om store tap og nedskrivninger også i fjerde kvartal. I følge Financial Times sier dette noe om hvor usikre investorene er og at flere markedsaktører tviler på at sentralbankenes tiltak vil være tilstrekkelig til å løse kredittproblemene, skriver Camilla Viland.
Svekket france
En annen valuta som svekket seg i etterkant av nyheten fra sentralbankene var den sveitsiske francen. Med bakgrunn i det lave sveitsiske rentenivået har den sveitsiske francen, ved siden av den japanske yenen, ofte blitt brukt som finansieringsvaluta for såkalte carry trades. I tillegg blir valutaen ofte sett på som en trygg havn i urolige tider. Det er derfor vanlig at den sveisiske valutaen svekkes på dager hvor markedets risikoappetitt øker, som i går. I dag er det sentralbankmøte i Sveits. Det er ventet at den sveitsiske sentralbanken vil holde sin referanseramme for styringsrenten (3M Libor) uendret på 2,25 til 3,25 prosent og et slikt utfall vil trolig ikke gi noen større markedsreaksjoner, mener Camilla Viland hos DnB NOR Markets.