Trendy med terrengbil

De senere årene er det kommet firehjulstrekkere på markedet som prismessig nesten kan konkurrerer med vanlig mellomklassebiler. Salgstallene viser at stadig flere synes det er verdt å betale litt ekstra for å få en bil med terrengegenskaper. Mens færre kjøper nye, tradisjonelle familiebiler, øker salget av de såkalte terrengbilene til drøyt 300.000 kroner. I de ti første månedene i 2001 ble det solgt 5800 terrengbiler. I år har salget økt til 8000 biler. Og ved utgangen av oktober hadde høysesongen for slike biler – vintervær og glatte veier - ikke begynt.

Selv om terrengbilene er bedre på glatte veier enn vanlige biler er det ikke bare bilens egenskaper som er avgjørende for hvorfor flere velger «gjørmebil» fremfor «asfaltbil». Det er biler som ser litt tøffe ut, som Toyota RAV 4, og nye modeller, som Nissan X-Trail, som selger best.

- De undersøkelsene vi gjør, hvor vi spør kjøpere av nye biler hvorfor de valgte nettopp den spesielle bilen, viser at de som kjøper en terrengbil har mange gode, rasjonelle grunner for å velge en slik bil. Undersøkelsen viser imidlertid også at terrengbil-kundene mener mer om bilene sine enn andre. For å si det enkelt så oppfatter en Ford-kjøper at en Mondeo er pen og praktisk mens en som kjøper Toyota RAV 4 syns at bilen er ekstremt tøff og kompakt, forklarer Anders G. Hovde, seniorkonsulent i Norsk Gallup Institutt AS.

MANGE GODE GRUNNER

De som kjøper en terrengbil har mange praktiske, prosaiske forklaringer på hvorfor de velger denne biltypen fremfor en vanlig sedan, stasjonsvogn eller flerbruksbil.

At man sitter høyt og har god oversikt er et gjennomgangstema. Nesten like høyt sitter man i en VW Sharan eller Opel Zafira.

Terrengbilene er større og tyngre enn andre biler som koster omtrent det samme, og de virker derfor tryggere. Kollisjonstester som er gjort av de mest populære terrengbilene gir dem ikke høyere score enn for eksempel en Renault Laguna, som var den første bilen som fikk fem stjerner i kollisjonstestene til NCAP. En Renault Laguna som stasjonsvogn koster fra 236.000 kroner. For 322.000 kroner får man en bil med mye utstyr og en kraftig, moderne diesel med 120 hk under panseret. Det er omtrent det samme som det man må betale for en av de tre terrengbilene vi har sett litt nærmere på.

God plass og stort bagasjerom er viktig. Ser du litt nærmere på firehjulstrekkere så har så godt som alle hengerfester. Det må bety at folk med denne biltypen har et ekstremt transportbehov. Hvis behovet er reelt, hadde kanskje en VW Sharan eller en Mercedes V-klasse vært et bedre bilvalg?

FIREHJULSTREKK KOSTER

Fremkommeligheten om vinteren er kanskje det viktigste argumentet når de som har lyst på en bil med litt macho-image skal overbevise seg selv, ektefellen eller samboeren om at en firehjulstrekker er det riktige bilkjøpet.

Det finnes vanlige biler med firehjulstrekk til omtrent samme prisen, for eksempel kan Volkswagen levere Passat med firehjulstrekk. Passat 4-Motion ser ut som en vanlig stasjonsvogn og er komfortabel å kjøre. Bilen leveres med en 130 hk turbodiesel. Prislappen er 357.000 kroner. Det er ca 25.000 kroner mer enn hva for eksempel den mest vanlige Nissan X-Trail modellen koster. Skal du ha en X-Trail med dieselmotor og litt utstyr, koster Nissan og Volkswagen omtrent det samme.

Moderne biler har en helt annen fremkommelighet enn før. Svært mange leveres som standard med det som kalles «antispinn». Fabrikkene bruker litt forskjellige betegnelser på systemene. I prinsippet virker alle på samme måte. Når elektronikken i bilen kjenner at et hjul spinner og derfor går fortere rundt enn hjulet som har veigrep, blir det hjulet som spinner bremset ned. Antispinn virker veldig kjapt. Har du i tillegg gode vinterdekk og litt erfaring med å kjøre på glatte veier, skal det faktisk ganske mye til før du setter deg fast.

TUNGE, DYRE VAREBILER

Helt til Toyota kom med sin RAV-modell var terrengbiler og firehjulstrekk synonymt med stor bil. Riktignok hadde Suzuki laget den lille jeepen sin, som med canvas-tak og grønne varebilskilt, var populær blant unge mennesker uten altfor store krav til komfort og kjøreegenskaper. Oppfølgeren til XJ-modellen, Jimny, som ble introdusert på slutten av 1990-tallet, slo ikke an i Norge. Bilen var på den ene siden for mye bil og på den andre siden for liten og dyr for dem som ønsket seg en skikkelig bil.

Alternativet for de prisbevisste firehjulstrekk-entusiastene var enten en Mercedes Geländewagen som kunne registreres som buss og derfor ikke ble altfor dyr eller en Land Rover varebil. Skulle man ha personbilkomfort, måtte man kjøpe en Range Rover eller en Jeep Cherokee. Med fem seter hadde disse bilene en prislapp som gjorde at folk flest bare kunne drømme om å eie en firehjulstrekker.

«RISKOKERE» I TETEN

Den første RAV modellen til Toyota var liten og trang, men alle mener at den innledet den folkelige terrengbil-trenden i Norge. Vi har ikke glemt Subaru, som i alle år har hatt firehjulstrekk. Subaru er bra og selger best i de områdene av landet hvor man faktisk har bruk for firehjulstrekk. Når vi nevnte Subaru Forester som et alternativ til Honda, Toyota og Nissan, gren de fleste på nesen – ikke over teknikken eller plassen, men over bilens design.

- Den ser ut som de bilene vi tegnet i 3. klasse på skolen, er kommentarer vi har hørt.

Honda CR-V var den første rimelige firehjulstrekkeren som hadde normal personbilstørrelse. Da Land Rover introduserte sin billige, femseters firehjulstrekker med spenstig design, ble plutselig CR-V en firkantet brødbil. For en stakket stund klarte en europeisk bilprodusent å hevde seg på SUV-makedet i Norge. I 2002 er det imidlertid «riskokerne» som dominerer salgsstatistikkene. RAV kom med ny modell i 2001, Nissan introduserte sin X-Trail og Honda begynte salget av en ny CR-V i 2002. Til sammen tar de tre merkene ca 75 % av terrengbilmarkedet i år.