Telenors prisbløff

Det blir stadig dyrere å ha telefon. Til gjengjeld blir det billigere å bruke den. Ikke dermed sagt at telefonregningen blir lavere. Du skal nemlig ringe en del for oppveie den kraftige prisøkningen på abonnement og startpris. Ringer du lite, lokalt og ikke til mobiltelefon, er telefonregningen blitt betydelig dyrere de siste årene. Siden 1995 er telefonregningen blitt 29 prosent høyere for folk som ringer to lokalsamtaler daglig. Dette skyldes at prisen på abonnement har steget 27 prosent, og startprisen har økt med 40 prosent, i samme periode. Det vil si at Telenor har økt prisene dobbelt så mye som prisstigningen for seksårs perioden. Det meste av prisstigningen er kommet de siste årene. Fra 1998 til i dag steg abonnementsprisen og startavgiften med henholdsvis 26 og 23 prosent. Prisstigningen på summetonen steg dermed langt mer enn prisstigningen som var på ti prosent i samme periode.

Telenor forklarer utviklingen på denne måten: - Grunnen til at prisene for abonnement og startavgift stiger langt mer enn prisstigningen skyldes at Telenor rebalanserer prisene i retning av faktiske kostnader. Det har lenge vært en politisk målsetting at det skal være billig å ha telefon, men dyrt å bruke den. I en konkurransesituasjon må prisene endres, slik at det er billig å ringe, samtidig som prisen på abonnement og startavgift prises ut fra hva det koster å levere disse tjenestene, sier Helge Qvigstad som er informasjonsdirektør i Telenor Telecom.

Denne «rebalanseringen» har gjort det så mye dyrere å bruke telefonen at Norge nå har de høyeste prisene for fasttelefoni i Norden, viser en fersk undersøkelse fra OECD. Når prisene er ferdig «rebalanserte» kan heller ikke Qvigstad si noe konkret om.

- Vi bygger ut nettet, noe som koster penger, og disse kostnadene reflekteres i prisene, sier han. Prisomleggingen rammer særlig folk som ringer lite.

DYRERE FOR NOEN

Grovt sagt blir det dyrere å ha telefon for pensjonister og andre som bruker telefonene lite, mens det blir billigere for folk som ringer mye, særlig hvis de ringer til mobiltelefoner eller langt. For folk med et moderat forbruk av teletjenester, er totalprisen stort sett uendret. Telenors stadige forsikring om at det stadig blir billigere å ringe og at Norge er et billig tele-land, er dermed ikke helt riktig.

Dessuten har Telenor fremdeles monopol på levering av summetone i så godt som samtlige norske hjem. Dette skyldes at Telenor fremdeles eier de gammeldagse kobberledningene inn i de tusen hjem. Og det er påtagelig at prisen på de tjenestene telegiganten har monopol på stadig øker, mens de konkurranseutsatte tellerskrittene stadig faller i pris. Men Telenor benekter at de utnytter monopolsituasjonen.

FREMDELES MONOPOLPRISING?

- Grunnen til at abonnements- og startprisen stiger, er en omlegging mot kostnadsriktig prising. I en konkurransesituasjon kan vi ikke lenger subsidiere prisen på fastabonnement gjennom høye priser på tellerskritt, sier Dag Melgaard som er pressetalsmann i Telenor. Han tilbakeviser at Telenor utnytter de områdene de fremdeles har monopol på.

- Jeg har inntrykk av at Post- og teletilsynet stort sett er enig i at Telenor priser i henhold til faktiske kostnader, sier Qvigstad.

Konkurrentene er uenige, og de sparer ikke på kruttet.

- Telenor utnytter klart monopolet på leveranse av summetone. De setter opp prisene på abonnement jevnt og trutt, og så senker de prisen på tellerskritt når de føler seg tvunget til det av konkurrentene. I tillegg skviser de konkurrentene på leveranse av tellerskritt ved å ta høy linjeleie. Det er likevel prisen på fastabonnement som betyr mest for vanlige forbrukere. Telenors ledninger har de fått gratis av Stortinget og dermed det norske folk. Dessuten er disse ledningene stort sett nedbetalt for lengst av norske skattebetalere, sier Pål E. Vegard som er administrerende direktør i Song Networks som konkurrerer med Telenor på levering av tellerskritt. Selskapet har nå klaget Telenor inn for konkurransetilsynet. Men det er lite håp om lavere telefonregning for forbrukerne som følge av dette, i hvert fall vil det ta lang tid.

- Vi har sendt denne klagen videre til Post- og teletilsynet. Prisene på bruk av fastnettet er eksplisitt regulert i teleloven med tilhørende forskrifter, sier seksjonssjef Asbjørn Englund i Konkurransetilsynet.

Og hos Post- og teletilsynet er de ikke alltid like enige i Telenors kostnadsberegninger. Telenor har måttet tåle flere pålegg om å sette ned prisene.

- Vi er ikke like enige med Telenor, og de har stort sett vært uenige i våre konklusjoner. Konklusjonen vår er at siste regnskap for 1999 ikke er kostnadsbasert på for flere produkter. Vi har også notert oss at Telenor har mer enn rimelig avkastning for en del produkter, noe vi har påpekt, sier Randi Hovde som er seksjonssjef i Post- og teletilsynet.

Telenor har blant annet fått påpakning for å inkludere egne salgs- og markedsføringskostnader i sine priser overfor konkurrentene. I neste omgang betyr det høyere priser for sluttbrukerne. Likevel er det sannsynlig at Telenor vil oppleve et visst prispress etter hvert som det kommer flere konkurrenter på banen.

NYE MULIGHETER

Selv om Telenor i dag har monopol på de siste meterne med kabel inn i boligen, betyr ikke det at det kommer til å forbli slik. I de store byene bygger flere leverandører nye nett. Mange steder er det allerede mulig å få telefon, Internett og fjernsyn på en kabel fra alternative leverandører som UPC og Bredbåndsfabrikken.

Etter hvert som konkurransen øker også på tilknytning, er det håp om at prisene synker, eller i hvert fall at man får mer enn bare summetone for pengene.

I mellomtiden kan det lønne seg å regne på om det egentlig er nødvendig med fasttelefon. Hvis man ringer lite og i tillegg har mobiltelefon, kan det for mange være lønnsomt å kutte ut fasttelefonen og bare ha mobiltelefon.