Superdiversifisering gir superavkastning

Sparere som satset på Shanghai-børsen, fikk doblet sparekronene i fjor. De som fulgte Oslo Børs, ble derimot 16 prosent fattigere. Amerikanske aksjefond hadde også elendig avkastning, og 2001 var det dårligste året på 27 år for brede amerikanske fond. Spørsmålet nå er om man bør satse sparepengene på Tokyo-børsen, kjøpe opsjoner, gamble på nystartede dataselskaper i Silicon Valley, kjøpe hedgefond eller rett og slett sette pengene på høyrentekonto i Norge? Svaret er JA. Å spre sparepengene mest mulig, er fornuftig for alle andre enn de spesielt risikosøkende. Ganske enkelt fordi de fleste ekspertene tar feil det meste av tiden. Hadde investering vært en eksakt vitenskap, hadde vi alle vært rike. Dessverre spriker ekspertenes råd i alle retninger, og i tillegg kommer uventede hendelser som for eksempel 11. september i fjor som i løpet av timer satte en minus foran de fleste investeringer i Vesten. Eneste medisin er diversifisering.
GAMMELT TRIKS
Å unngå å plassere alle de fremtidige gulleggene i samme kurv, er en urgammel grunnregel for all investering som fremdeles lønner seg. Dessverre råder flokkmentaliteten blant de fleste investorer, enten de er store eller små. Så snart noe er «hot», mister de fleste investorene hodet, men ikke alle. Investeringsproffene ved amerikanske universiteter er glimrende eksempler på at det fremdeles lønner seg å tenke selv og ta egne valg.

De ansvarlige for investeringene ved det ærverdige Harvard University er et eksempel på dette. Universitetet forvalter en formue på 168 milliarder kroner, og har dermed det største fondet blant de amerikanske universitetene. Og siden pengene skal sikre driften av universitetet, kan ikke forvalterne risikere å tape mange penger. Dermed investerer forvalterne bredt. En taktikk som har gitt en avkastning vanlige fondssparere bare kan drømme om.

Universitetene er tilbakeholdne med opplysninger om hvordan de investerer, men en gang årlig rapporterer de til NACUBO, som er en sammenslutning for forretningsledere ved amerikanske universiteter.

Økonomisk Rapport har gått gjennom årets rapport, og sett på hvordan amerikanske universiteter plasserer formuen. Private investorer i Norge kan til en viss grad følge samme strategi.
SUPERAVKASTNING
Proff investorene ved Harvard har oppnådd en gjennomsnittlig årlig avkastning på 15,1 prosent i perioden 1981 til 2001, men det har svingt underveis. De beste årene var år 2000 og 1983 med en verdistigning på henholdsvis 32 og 42 prosent. De dårligste årene var 2001 og 1984 med henholdsvis minus 2,7 og minus 3,6 prosent. Dette er langt bedre enn referanseindeksen for slike investeringer som falt med 9,8 prosent i fjor. Sammenlignet med de fleste store aksjefond er resultatet uansett imponerende. Universitetets midler har den siste tiårsperioden gitt en gjennomsnittlig avkastning som har ligget 3,5 prosent over referansen de siste ti årene. Det høres ikke så imponerende ut, men ti års rentesrente gir en enorm meravkastning.

Filosofien har hele tiden vært diversifisering.
PLUSS OG MINUS
Investeringsteorien til investorene ved Harvard University er at de dårlige og middels gode investeringene skal oppveies av de eksepsjonelt gode, noe som altså har vist seg riktig de fleste årene.

En tredjedel av universitetets midler er investert på børser over hele verden gjennom 8600 aksjefond. Siden 2001 var et elendig børsår i Vesten, gikk disse investeringene kraftig i minus. Til gjengjeld oppnådde forvalterne en positiv avkastning på 3 prosent på børser i utviklingsland, blant annet Korea, Kina og Russland.

En femtedel av porteføljen er plassert i rentemarkedet. Og de aggressive rentekuttene fra sentralbankene i fjor, gjorde at verdien på obligasjoner og rentefond steg med 19 prosent.

Universitetets investeringer i risikokapitalmarkedet, som ga 155 prosent avkastning i år 2000, falt kraftig og ga et lite tap.

Hedgefond var en annen investeringsklasse som bidro positivt med en avkastning på 27 prosent.

Professorene satser også på investeringer i råvaremarkedene. Disse investeringene ga en avkastning på 4,2 prosent.

Forvalterne ved Yale Universitetet, som forvalter det nest største universitetsfondet i USA, oppnådde en rekordavkastning på 9,2 prosent for regnskapsåret 2001. Investorene ved Yale følger samme strategi som forvalterne ved Harvard, men i fjor satset de betydelig mer på utenlandske aksjer og eiendom i sin portefølje, noe som viste seg gunstig fordi de slapp lettere fra nedturen på de amerikanske børsene.

Moralen er altså at det er svært vanskelig til enhver tid å finne de gullkantede investeringene. Derfor sprer proffene investeringene så mye som mulig.