Størst stigning i Trondheim
Kjøpte du bolig i Oslo på begynnelsen av nittitallet har du hatt en enorm avkastning. Det vet alle. Men kom du deg ikke inn i boligmarkedet før etter 1996, da er det i Trondheim du har tjent mest på dine boliginvesteringer.
Tall fra NBBL viser at selv om Oslo er den soleklare vinneren i løpet av nittitallet, er nok boligprisene i hovedstaden i ferd med å nå taket. Sammenligninger viser at boligprisene både i Trondheim, Bergen og Tromsø har steget mer for brukte borettslagsboliger de siste tre årene. Trondheim har hatt den kraftigste stigningen de siste fem årene.
- Prisnivået i Trondheim har nok hengt litt etter de tidligere årene, men har nå kommet sterkere tilbake. Det er de siste årene at det virkelig har tatt av i Trondheim. Men prisnivået er fortsatt betydelig lavere en prisnivået i Oslo-området, sier rådgiver Dag Rune Arntsen i NBBL. Ettersom dette er tall som viser prisutviklingen til brukte boliger, er det ingen fare for at nye prestisjeprosjekter farger tallene.
UT AV SENTRUM
Det er stor forskjell på prisen per kvadratmeter avhengig av hvor i byen du har kjøpt bolig. Det er svært vanskelig å snakke om en ensartet prisutvikling selv på små steder. Og i Oslo er det bortimot umulig. Her har det vært veldig ulik utvikling på boligprisene. Tall fra OBOS viser at det er boliger utenfor sentrum, nordøst for bykjernen, som har gitt høyest avkastningen de siste par årene. Tidligere har området Sentrum-Nord hatt den sterkeste prisveksten. Dette har sammenheng med at dette tidligere var områder som var lite attraktive, men som det siste tiåret er blitt svært populære. Blant annet ligger Grünerløkka i dette området. Men nå kan det virke som også disse områdene begynner å nå pristaket.
- Det er nok riktig at vi nå ser en sterkere prisutvikling i området Nordøst. Det har vært svært lave priser i disse områdene, og områdene har dermed mye å gå på når tidene bedrer seg, sier informasjonssjef Åge Pettersen i OBOS.
Utviklingen i Oslo bekrefter for så vidt teorien «last up, first down». Det er de områdene som nå stiger mest, som falt først når boligmarkedet kollapset på begynnelsen av nittitallet.
NYE PROSJEKTER
De høye boligprisene i Oslo-området inspirerer entreprenørene til å starte nye boligprosjekter. De popper opp rundt om i hele byen. Selv om prisene er høye er ikke administrerende direktør i OPAK, Hans-Jacob Hansen, sikker på at alle utbyggerne vil sitte igjen med en kjempegevinst.
- Alle disse utbyggerne arbeider seg inn i segmentet hvor prisene per kvadratmeter er mellom 25.000 og 35.000 kroner. Hvis man regner omtrent 18.000 kroner kvadratet for nybygg, før man legger til tomtekostnadene, er det vanskelig å komme under disse prisene. Jeg tror etter hvert at dette segmentet vil få en prisnedgang, mens boliger som ligger i prisklassen mellom 15.000 til 20.000 kroner vil få et løft. Disse ligger fortsatt under produksjonsprisen for nye boliger, så der vil det ikke komme veldig mange nye leiligheter. Mens veldig dyre leiligheter bygges i stor skala. Her ligger det avgjort ett signal om at noen av byggeprosjektene kan komme til å få litt juling. Hvis alle gjennomfører prosjektene, og tror de skal få 30.000 kroner kvadratmeteren - da tror jeg det lett kan føre til en priskorreksjon. Det er et marked som blir ganske fort mettet, og den endringen vil skje som et smell. Plutselig er det ikke flere kjøpere, sier Hansen.
Hansen tror heller ikke at boligmangelen vi stadig hører om vil hjelpe utbyggerne.
- Så vidt jeg vet er det ingen steder i landet hvor det er en reell boligmangel. Du kan kjøpe tusen leiligheter i OBOS i morgen tidlig hvis du har lyst. De ligger ute i markedet, og de aller fleste ligger i en prisklasse som ligger under produksjonspris. Det man skriver om i mediene er et sosialt problem. En god del av dem som mangler boliger har ikke muligheter til å gå inn i markedet fordi de ikke kan takle det økonomisk. Det er et sosialproblem. Ikke et boligproblem, sier Hansen.
