Sparing i urolige tider

Å satse på spareformer som inneholder ordene fond eller aksjer, har vært som å fyre med penger. Hele 67 av 69 norskregistrerte fond har negativ avkastning fra årsskiftet og frem til 13. juni. Kun to fond kan skilte med et plusstegn foran avkastningstallet, viser tall fra Verdipapirfondenes forening. Stort bedre har det ikke gått for folk som har kjøpt aksjer på egen hånd. Oslo Børs’ hovedindeks har falt med fem prosent i samme periode. Sparere med pengene i bank eller til og med i madrassen er vinnerne. Banksparernes forsprang øker ytterligere ved å se på utviklingen de siste tre årene. I perioden juni 1999 til juni i år har de færreste fond som retter seg mot vanlige sparere, det vil si med minimum tegningsbeløp under 50.000 kroner, hatt positiv avkastning. Oslo Børs har steget skarve tre prosent de tre siste årene. Banksparere har derimot nytt godt av det høye rentenivået. Sparepenger på høyrentekonto har vokst 21 prosent de tre siste årene, forutsatt 6,5 prosent årlig rente. Penger på bok har med andre ord vokst syv ganger mer enn penger på børs disse årene.

Å finne riktig sparing i usikre tider, er ingen enkel oppgave. Her er noen tips.

BANK

Utsiktene til høyere rente, kombinert med lav prisstigning, er en ideell kombinasjon for sparing i bank. Bare sørg for å få de beste betingelsene. Å ha pengene på en råtten lønnskonto eller en dårlig sparekonto, er fremdeles tapsbringende. De beste bankene gir nå like i underkant av syv prosent rente på beløp over hundre tusen kroner. Husk at små prosenter fort blir mange kroner. I løpet av fem år vokser en tusenlapp til 1217 kroner med fire prosent årlig rente. Med syv prosent rente sitter du igjen med 1400 kroner. Renteforskjellen på to prosent, utgjør altså en forskjell i avkastning på 15 prosent over fem år. Følg derfor opp betingelsene underveis. Kontakt banken for de beste betingelsen, og skift om nødvendig bank.

I tillegg til gunstig og jevn avkastning i dagens marked, har banksparing ytterligere to fordeler, nemlig null risiko og hundre prosent tilgang til pengene hvis man plutselig trenger dem.

Ulempen med banksparing er at hele innskuddet inngår i beregning av grunnlaget for den særnorske formuesskatten. Har du positiv nettoformue, vil denne skatten redusere nettoavkastningen med inntil 1,1 prosent. I tillegg skal det betales 28 prosent skatt på renteinntektene. Betaler man formuesskatt, kan det dermed være lønnsomt å satse mer på fast eiendom.

BOLIG OG EIENDOM

Å investere i fast eiendom, betyr at formuesskatten i de fleste tilfeller fordamper. I tillegg er det muligheter for skattefrie inntekter.

På 90-tallet var det gunstig å kjøpe leiligheter for utleie i pressområdene. Nå er prisene så høye at det neppe lønner seg. Har man derimot mulighet til å innrede en utleiedel i egen bolig, vil det i de fleste tilfeller fremdeles lønne seg. Så lenge utleiearealet er mindre enn det arealet man selv bor på, er leieinntektene skattefrie.

Har man penger til overs, er det mer lønnsomt å nedbetale boliglånet, eller pusse opp, fremfor å spare i bank, forutsatt at renten på boliglånet er høyere enn innskuddsrenten i banken. Sparing på denne måten gjør at man slipper å betale formuesskatt på sparepengene fordi formuestaksten på boliger kun utgjør en brøkdel av reell verdi.

Bolig er også den spareformen som har steget mest i verdi de siste årene. Leiligheter ble 14 prosent mer verdt fra mai 2001 til mai i år, viser tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund. Verdistigningen er skattefri, også når man selger, forutsatt at man selv har bodd i boligen minst ett av de to siste årene. Akkurat det kan være viktig hvis man vurderer å selge for å flytte fra Norge, slik stadig flere pensjonister gjør.

UTNYTT KRONEKURSEN

Den norske kronen er rekordsterk. Siden årsskiftet har kronen styrket seg over syv prosent i forhold til euroen. Det betyr 70.000 kroner mer i lokal valuta ved veksling av en million kroner, hvis man for eksempel skal kjøpe hus i Spania. Selv om man ikke skal kjøpe med en gang, kan det lønne seg å veksle mens kronekursen er høy, og sette pengene på en valutakonto. Ulempen er at renten på euroinnskudd er ca. halvparten av det man får i Norge, slik at dette neppe lønner seg hvis det er mer enn ett års tid til man skal bruke pengene, forutsatt at dagens kurs holder seg.

For dem som tok opp boliglån i utlandet, kan det kanskje være tid for å refinansiere hele eller deler av lånet. Et lån på en million kroner i japanske yen har krympet med hele 180.000 kroner det siste året. Erfaringsmessig kan det raskt gå andre veien, så å vente for lenge i håp om at det skal bli enda gunstigere, kan fort bli dyrt.

Det kan også være gunstig å utnytte den høye kronekursen til å gå på børs i utlandet. I øyeblikket får man 7-8 prosent flere aksjer enn ved årsskiftet bare som følge av kursutviklingen. Tror man på stigende kurser på verdens børser, kan man få en ekstra gevinst på toppen av en eventuell stigende aksjekurs hvis kronekursen svekker seg senere.

AKSJER OG FOND

Som nevnt har børsen gitt dårlig avkastning de siste tre årene. Stigende rente er heller ikke noe godt tegn. Aksjekursene faller gjerne når investorene kan få god avkastning i rentemarkedet, uten risiko. I tillegg betyr stigende rente at kostnadene for bedriftene øker, samtidig som høy rente bremser forbruket. En kombinasjon som bidrar til dårligere resultater for selskapene, noe som vanligvis betyr fallende aksjekurser.

Den råtne utviklingen på børsene vil neppe fortsette i det uendelige, selv om det kan være et stykke igjen til bunnen, spesielt hvis markedet blir grepet av panikk og folk selger aksjer i bøtter og spann. Skulle så skje, kan det være en god mulighet til å kjøpe gode aksjer billig for de risikovillige.