Slik fikset Barnevik regnskapene

Rekordpensjonen til den detroniserte næringslivsguruen. Percy Barnevik, er et kroneksempel på at det kan lønne seg med kreativ regnskapsføring.

Barnevik plukket med seg fete bonuser og det som sannsynligvis er Nordens hittil feteste pensjonsavtale. I perioden 1988 til 1996 mottok Barnevik bonuser på i snitt 8,5 millioner sveitserfranc årlig. Dette kom i tillegg til en lønn på 1,5 millioner sveitserfranc. Den feteste bonusen var på 19,9 millioner sveitserfranc, og den ble utbetalt i 1994, ifølge ABB. Til slutt kronet Barnevik seg med en pensjon på nærmere en milliard kroner. Ifølge dagens styreleder, Jürgen Dorman, skjedde dette uten at det daværende styret ble tilstrekkelig informert.

I ettertid viser det seg også at bonusutbetalingene var knyttet opp mot nettoresultatet. Resultatene ble blåst opp gjennom ekstraordinære poster og bokføringsteknikker som alle bidro til at gevinstene tilsynelatende økte kraftig.

I 1993 startet Barnevik med en ekstraordinær nedskrivning på 600 millioner dollar, noe som førte til at nettoresultatet spratt i været året etter, fra 68 til 760 millioner dollar. Dermed ble det rekordbonus.

Fra og med 1994 ble alle ekstraordinære poster tatt med, og med mange salg, fortsatte bonusfesten.

I år 2000 endret ABB-konsernet regnskapspraksisen til å følge US Gaap. Hadde dette vært gjort tidligere, ville bonusene krympet kraftig. Det ville vært gunstig for aksjonærene. Eierne fikk nemlig liten glede av resultatøkningene.