Skatteparadiser for alle

Skattesystemet i Norge synes å være skreddersydd for velstående. Er du sykepleier og tar en slitsom nattevakt, risikerer du at halve lønna forsvinner i skatt. Mottar du noen hundre sykepleierlønner som salgsgevinst på aksjer, slipper du unna med 28 prosent flat skatt. For ordentlige krøsuser, med noen hundre millioner eller milliarder mellom hendene, er Norge et skatteparadis. De har i alle år søkt nødhavn i diverse skatteparadiser. Norske politikere, som elsker ordet «rettferdighet», har konstruert et system som favoriserer kapitalinntekter. Begrunnelsen er at det er lettere å beskatte lønnsinntekter, simpelthen fordi det er vanskeligere å flytte mennesker enn penger ut av landet.

- Norsk kapitalskatt på 28 prosent er konkurransedyktig internasjonalt. Men det er slik at alt som kan flyttes ut av landet, får gunstigere skatt, selv om OECD jobber for å bremse dette. Arbeidskraft og eiendom er det vanskelig å flytte. Dermed kan dette skattes hardere, sier Stein H. Johnsen som er seniorkonsulent i SJ Consulting. Men utviklingen gjør det mulig å krympe skattene for stadig flere.

PARADIS FOR FLERE

Inngangsbilletten for etablering i skatteparadiser er blitt mye billigere.

- Skatteparadisene er ikke lenger forbeholdt eliten. Økokrims erfaring er at det like gjerne kan være en skohandler i Harstad som nå etablerer seg i skatteparadiser, sier førstestatsadvokat Morten Eriksen i Økokrim.

Rederne har heller ikke glemt gamle kunster.

- Fred. Olsen har en del forbilledlige strukturer som jeg studerer med glede. Nå kan imidlertid importfirmaet på hjørnet ha forgreninger i skatteparadiser, sier Stein H. Johnsen, som har gjort det til et levebrød å hjelpe skatteleie nordmenn med å opprette selskaper i skatteparadiser. Som regel er det snakk om mer enn ett selskap. Ekspertene bruker gjerne ordet «selskapsstrukturer eller bare strukturer», når de snakker om dette. Og slike strukturer opprettes på løpende bånd.

- Målet er å opprette 500-1000 nye selskaper ute i år, forteller Johnsen som har drevet i bransjen i 15 år.

Kundene har forskjellige grunner for å etablere seg ute. Noen ønsker å gjøre formuen vanskeligere tilgjengelig for myndigheter og kreditorer, mens andre bare vil spare skatt.

- Det er i hovedsak to typer kunder. Første gruppe er folk som har jobbet mye og møtt veggen i form av en konkurs, og som gjerne oppretter selskaper ute for å skaffe seg et pusterom fra kreditorene. Den andre hovedgruppen er folk som er forutseende og starter skatteplanleggingen i god tid. Disse kundene er gjerne ledere og andre som har jobbet mye internasjonalt, sier Johnsen som i årenes løp har opprettet flere tusen selskaper ute.

- I denne bransjen er også et postboksselskap en bedrift, fastslår han.

URETTFERDIG DELING

Nøkkelen til et komfortabelt skattenivå for næringsdrivende er å komme seg unna den såkalte delingsmodellen. I praksis innebærer det 28 prosent flat skatt, i stedet for inntil 55,3 prosent progressiv skatt, for folk som arbeider i eget selskap. Den enkleste måten å komme unna delingsmodellen, er å la et annet selskap eie minst en tredjedel av aksjene i selskapet. Dermed kan det meste av fortjenesten tas ut som utbytte. Ligger deleierselskapet i utlandet kan skatten reduseres ytterligere. Men det er ikke bare å registrere et hvilket som helst selskap. Ligningsmyndighetene stiller strenge krav til slike selskaper.

- Det er likevel fullt ut mulig å etablere et selskap ute for å unngå den norske delingsmodellen. Da er det viktig at selskapet reelt ledes fra utlandet. Skattemyndighetene skjærer som regel gjennom hvis det er åpenbart at selskapet kontrolleres fra Norge. Daglig leder og styre må derfor befinne seg i et skatteparadis. Vanligvis ordnes dette ved at selskapets aksjer eies gjennom et av våre investeringsselskaper. Alt dette er standard ved etablering av selskapsstrukturer, og en del av det kundene betaler for, sier Johnsen.

Etablering i skatteparadiser er fullt lovlig. Men et par gode grunner for etablering ute, er en fordel hvis man vil unngå trøbbel med ligningsmyndighetene.

- Slike grunner kan være tilstedeværelse på de lokale markedene, unngå tollbarrierer, eller kanskje unngå dobbelbeskatning i land som ikke har skatteavtaler med Norge, sier Thomas Stemland som er finansiell rådgiver i selskapet Scanvest. At det totale skattetrykket faller dramatisk, bør helst bare være en positiv bieffekt.

Skattemyndighetene er ikke spesielt begeistret for slike arrangementer, men så lenge regelverkets krav tilfredsstilles, er det lite de kan gjøre.

- For at et slikt arrangement skal bli godkjent, er et sentralt spørsmål om overføringen av mer enn en tredjedel av eierskapet til utlandet er reell, og at den norske skattyteren i Norge ikke har kontroll over selskapet ute på en slik måte at delingsmodellens identifikasjonsregler får anvendelse. Er det åpenbart at det dreier seg om et rent stråselskap eller annen type fiktiv transaksjon, blir det gjennomskjæring, sier Sven-Rune Greni som er avdelingsdirektør i Næringsavdelingen hos Skattedirektoratet.

Dermed gjelder det å velge selskapsstrukturer som minimerer mulighetene for trøbbel med skattemyndighetene.

GODE STRUKTURER

Det er sjelden nok med ett selskap i et skatteparadis. Proffene bygger som regel opp en kombinasjon av selskaper og stiftelser, som gjør det nesten umulig for skattemyndighetene å skaffe opplysninger om de reelle eiere og hvor mange penger de kontrollerer. Konsulent Stein H. Johnsen har oppskriften.

- Å etablere et selskap koster ikke så mange tusenlappene. Er det snakk om et standardselskap, har vi det klart i skuffen, sier Johnsen og åpner et arkivskap. Frem kommer et syv siders skjema for etablering av selskap på Kanaløyene. Et fiks ferdig selskap koster 150 pund. Vil man endre navn, koster det 55 pund i tillegg. Et høyglans-
polert messingskilt kan være greit å ha. Det koster 30 pund. For 150 pund får man en prestisjetung kontoradresse. Og for 300 pund per år, får man en del sekretærtjenester.

- Selskapet kan være operativt dagen etter. Mer omfattende strukturer kan ta flere uker, sier Johnsen.

Man bør også være forberedt på å betale en del ekstra for å oppfylle kravene i skatteloven.

- Skal man ha et aktivt styre, slik at sannsynligheten for gjennomskjæring minsker, koster det selvsagt mer, sier Johnsen.

Valg av forretningssted, er heller ikke noe man bør ta lett på.

- Nordmenn vil gjerne plassere pengene sine i et skatteparadis nærmest mulig Norge, men i praksis ender vi ofte opp i Karibia, sier Johnsen.

Minst ett aksjeselskap i et skatteparadis og en eller flere stiftelser er vanlig. Selskapet i skatteparadiset eier minst en tredjedel av aksjene i det norske selskapet. I tillegg er selskapet i skatteparadiset eid av en stiftelse, gjerne i et annet skatteparadis.

Stiftelser har flere skattemessige fordeler. Ulempen med stiftelser er at man juridisk sett fraskriver seg råderetten over egne penger.

- Nordmenn synes ofte stiftelser er skummelt. Men det er svært vanlig for formuende personer å overføre eiendelene sine til stiftelser i skatteparadiser. Dette betyr at man mister rådigheten, men stiftelsens formål kan godt være å skaffe grunnleggeren best mulig livskvalitet, forteller Johnsen. Dermed får man likevel glede av pengene.

- Det finnes eksempler på forvaltere som har stukket av med verdiene i slike stiftelser. (Det skjedde blant annet med avdøde Jørgen Jahres formue. red. anm.) Men vi bruker kun anerkjente britiske banker som trustees (se faktaboks) og dette garanterer pengene, forteller Johnsen.

For næringslivet kan det lønne seg å utnytte forskjellene i de ulike landenes skattesystemer.

- EU kan være det reneste skatteparadis hvis man vet å utnytte de ulike reglene i de forskjellige landene. Til og med Skandinavia kan være skattemessig gunstig hvis reglene utnyttes optimalt. Det finnes nemlig lite skattemessig harmonisering mellom landene. Vi har ikke jobbet med de klassiske skatteparadisene så langt. I stedet satser vi på å ha godt kjennskap til skattereglene i EU-landene, slik at selskaper kan etableres på en mest mulig skattegunstig måte, sier Lars Christian Beitnes som er partner i Scanvest.

Å lage slike strukturer er blitt noe vanskeligere etter 11. september og OECDs offensiv mot hvitvasking. Men nå er bransjen i ferd med å tilpasse seg de nye rammevilkårene.

BUSINESS AS USUAL

- Det skjer store endringer. Spesielt det siste året har det kommet mye nytt, blant annet som følge av OECDs innsats mot hvitvasking og jakt på terrorpenger etter 11. september, sier Johnsen.

Men skatteparadisene er langt fra døde.

- OECDs offensiv er en ekstra byrde på våre skuldre. Det er likevel et stykke igjen. Foreløpig er det mest fokus på hvem som er de reelle eierne av selskaper og stiftelser. Det er lenge til norske skattemyndigheter kan ringe til skatteparadisene og be om opplysninger. På Kanaløyene skal du være siktet før myndighetene der går med på å utlevere informasjon til andre lands myndigheter, sier Johnsen. Han mener at bransjen er blitt flinkere til å kontrollere kundene.

- Britiske banker ber gjerne om utskrift av strøm- og telefonregninger for å bekrefte reelt bosted. I tillegg stilles det spørsmål ved hvor pengene kommer fra. Overføres pengene fra en bank i Europa, anses de vanligvis som hvite, men uansett kan man aldri med hundre prosent sikkerhet garantere seg mot hvitvaskede penger, sier Johnsen.

- OECDs offensiv er foreløpig ikke noe problem, så lenge vi holder oss innenfor EU-området, sier Beitnes.

Norske myndigheter sliter nesten like mye som før.

- OECDs initiativer har foreløpig ikke gitt nevneverdige resultater. Vi opplever i praksis at saker kan treneres til vi går av med pensjon eller at kostnadene med å få ut informasjon blir så høye at ingen vil bruke penger på det, sier Morten Eriksen i Økokrim.

Det er også et paradoks at USA fremdeles er et skatteparadis, ofte for penger med tvilsomt opphav.

- Favorittskatteparadisene er USA, Storbritannia og Bahamas, forteller Stein H. Johansen. - USA, spesielt staten Delaware, er et gigantisk skatteparadis. I Delaware er det mest vanlig å operere med ansvarlige selskap, og så lenge de ikke driver næringsvirksomhet, har de ingen rapporteringsplikt til myndighetene i det hele tatt. Å opprettholde et Delaware-basert selskap koster noen få hundre dollar i året, forklarer Johnsen.

Restriksjoner på hvordan selskapene styres er en annen overkommelig endring.

- Det har etter hvert blitt en del begrensninger på hvor mange tusen selskaper man kan være direktør for på Guernsey, Jersey og Sark, forteller Johnsen. Men uansett endringer, så holder bransjen fremdeles kortene tett til brystet.

HEMMELIGHOLD

Absolutt diskresjon er og har alltid vært bransjens varemerke.

- Vi er litt småparanoide og diskresjon er svært viktig. Det papirløse kontor skyldes mer enn ønsket om å spare trær. Målet er å få alt over på data. Og helt nødvendige papirer oppbevares i utlandet av sikkerhetshensyn, sier Johnsen og ser seg rundt i et kontor uten et eneste løst papirark.

Kundene tar ikke engang sjansen på å møte hverandre for å utveksle erfaringer.

- Vi har også forsøkt å samle kundene våre til seminarer, men kundene vil helst være helt anonyme, forteller Johnsen som selv hevder at han intet har å skjule.

- Jeg gleder meg til Eva Joly begynner å jobbe i Norge. Jeg har møtt henne på en konferanse tidligere, og hun er definitivt skarp. Heldigvis har vi ingenting å skjule, sier Johnsen.

- Har du opprettet en stiftelse med formål å skape en god alderdom for deg selv?

- Det ville vel være dumt å la være, avslutter Johnsen.