Skattekommentaren: Utbytteskatt oppheves?

Hva skjer med utbytteskatten? På folkemøte på NRK før valget svarte de partiene som nå ser ut til å gå i regjering, etter sigende et utvetydig ja på at utbytteskatten skulle oppheves. Men ett er hva som sies før et valg; noe annet hva som skjer etterpå.

Utbytteskatten på 11 prosent for fysiske personer (ikke selskaper) trådte i kraft 5. september 2000. Den skulle være temporær og oppheves ved utgangen av 2001. Denne midlertidigheten var imidlertid ikke ubetinget. Utbytteskatten var varslet avløst av en skattereform som skulle redusere forskjellen mellom kapital- og lønnsbeskatning og gjøre det mulig å oppheve delingsreglene.

Utbytteskatten ødela helheten i Skattereformen 1992. Den skapte et tvingende behov for den nye skattereform som skulle avløse den. Det ble forskjell på utbytte- og rentebeskatning, egenkapitalfinansiering ble dyrere enn fremmedkapitalfinansiering, og kommandittselskaper mer lønnsomme enn aksjeselskaper. Oppheves utbytteskatten, faller systemet mer på plass igjen. Det kan fortsatt være ønskelig med skattereform, men ikke den akutte nødhjelp Stoltenberg-regjeringen og sentrumspartiene gjorde nødvendig.

Næringslivet har ikke jublet over at delingsreglene ble varslet opphevet. Hva kommer det av? Mange har tilpasset seg og merket at delingsreglene virker stikk motsatt av det politikerne tenkte. Kanskje tror fortsatt Jagland, som i sin tid ville sette kabinettspørsmål inn på å beholde delingsreglene, at det er et fint regelsett. Men det er ikke mange som Jagland. For mange næringsdrivende er delingsreglene blitt porten inn til 28 prosent skatt på næringsinntekt. Det synes nesten uunngåelig at en opphevelse av delingsreglene nå vil bety en reell skatteskjerpelse. Derfor har det ikke blitt et ramaskrik etter å få dem opphevet.

Utbytteskatten, derimot, vil mange gjerne bli kvitt.

Selv forstår jeg ikke hvorfor en ny borgerlig regjering vil erte på seg LO ved å oppheve utbytteskatten helt. Hvorfor ikke stoppe ved f eks 5 prosent? Da kan man turnere LOs ramaskrik. Man gir ikke en ren gavepakke til de «rike». En utbytteskatt på 5 prosent vil ikke mange bry seg om. Selvfølgelig kompliserer det skattesystemet og er en inkonsekvens. Men dem er det like fullt mange av.

Uansett om det skulle bli full opphevelse eller en rest av utbytteskatten på 5 prosent: Vedtaket vil ha dramatiske konsekvenser. Omtrent samme time det blir kjent, vil hovedaksjonærer i ikke-børsnoterte selskaper regne på hvor mye aksjeloven tillater i maksimalt utbytte. Dette kalles fri egenkapital. Selv om selskapet mangler likvider, kan utbyttet «deles ut» i form av en fordring fra hovedaksjonæren mot selskapet. Så kan man senere ta ut likvider fra selskapet skattefritt.

Når dette høsten 2001 evt blir kjent, vil mange hovedaksjonærer antagelig varsle revisor om at i 2002 avholdes generalforsamling tidlig. Bare en generalforsamling kan lovlig vedta utbytte. Kanskje må ikke revisor få papirene ferdig i løpet av 1 nyttårsdag, men klientene vil være utålmodige. Mange angrer på at de ikke hadde tatt hensyn til ryktene om at det ville bli innført utbytteskatt. Denne gangen vil de ikke miste toget. Beskjeden til revisor vil ofte være: All fri egenkapital skal ut, og det så raskt som bare mulig.

Resultatet av den midlertidige utbytteskatten er maksimalt uheldig. Den har skapt mistillit til politikerne. Antagelig vil få la fri egenkapital bli stående i selskapene. Dette kan svekke egenkapitalbasisen i norske ikke-børsnoterte aksjeselskaper – til dels sterkt. Blir den midlertidige utbytteskatten bare det – et intermesso på ett år – må den inngå i historien som virkelig kortsynt populisme.

Skal man ha ut penger fra selskapene nå, inntil man vet hva som skjer mer definitivt, må rådet være entydig: Man nedbetaler lån eller man låner penger av selskapet. Grensene for lån til aksjonærer er de samme som for utbytte. På lånet må det beregnes minimum 6 prosent rente, men det blir nærmest som basar til inntekt for seg selv når man er hovedaksjonær.

Når utbytteslusene eventuelt åpnes, oppstår nye spørsmål. Vanligvis vil man i ikke-delingspliktige selskaper der sentrale aksjonærer arbeider i selskapet, kreve en viss forholdsmessighet i utbytte, lønn og arbeidsinnsats. Har man ytet en viss innsats i selskapet, kan man ikke bare ta ut utbytte og nesten ingen lønn. Det er imidlertid vanskelig å holde fast ved at lønn også må ses i forhold til utbytte, hvis utbytteskatten oppheves/reduseres og selskapene foretar utbytteutbetalinger som gjelder overskudd år tilbake. Det blir en ekstraordinær situasjon der det ikke er lett å omklassifisere fra utbytte til lønn. Ved sin vinglethet roter politikerne det til for seg selv og skatteadministrasjonen.

Det finnes atskillige som har forsøkt å komme rundt utbytteskatten gjennom forskjellige konstruksjoner. En synes å være at det skytes inn ny kapital i selskapet ved rettet emisjon (nytegning) fra en gruppe eksterne investorer. Så skrives aksjekapitalen ned med utbetaling til både nye og gamle aksjonærer. Poenget er at dette skal være nedskrivning av innbetalt aksjekapital som ikke er utbytte og dermed ikke utløser skatt. Det er selvfølgelig litt trist at konstruksjonen ikke holder siden de gamle aksjonærer ikke kan få økt innbetalt aksjekapital på sine aksjer fordi det kommer inn ny kapital fra andre aksjonærer. Dermed blir utbetalingen skattepliktig utbytte for dem.

Men hvilke ligningssjefer vil be sine mannskaper prioritere kampen mot tvilsomme konstruksjoner for å slippe fri fra utbytteskatten, hvis den allerede nå blir borte?