Skattekommentaren: Utbyttejakten

Det må anses definitivt at utbytteskatten oppheves. Samarbeidsregjeringen beholdt en rekke av de mindre hyggelige skatteforslag i arven fra regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag. Opphevelsen av investeringsavgiften utsettes til 1 okt. Skjerpet bilbeskatning opprettholdes. En del av dette må være forhandlingsmat til Fremskrittspartiet. Jeg har vanskelig for å tro at en borgerlig orientert samarbeidsregjering ønsket å belaste skattesystemet med det kompliserende forslaget til regjeringen Stoltenberg. Noe må man ha lagt inn til Fremskrittspartiet.

Grunnen til at samarbeidsregjeringen prioriterte utbytteskatten som den store skattelettelsen ved siden av flyseteavgiften, kan være den gamle politiske leveregel: Ta de upopulære beslutningene med en gang – mens det fortsatt er lenge til neste valg. Fordelingsprofilen på å oppheve utbytteskatten er drømmemat for en aggressiv presse, så det kan ha vært et klokt valg. Ellers var det svært lite i samarbeidsregjeringens budsjettforslag som peker mot store endringer i årene fremover. Ordene om en mulig skattereform er så vage som det overhodet går an.

Fra 1. januar 2002 kan utbytte utbetales med full rett til godtgjørelse. Som nå er utbytte formelt skattepliktig. Men skattesatsen er 28 prosent, som gir en skatt på 28 med et utbytte på 100. Metoden som fører til skattefrihet, er at det gis en godtgjørelse med samme sats. 100 i utbytte gir rett til 28 i godtgjørelse. Godtgjørelsen trekkes fra i skatten. 28 i skatt og 28 i skattegodtgjørelse gir 0.

I Odelstingsproposisjon nr 21 2001-2002 der samarbeidsregjeringen legger frem sine skatteforslag tar Finansdepartementet litt forbausende ikke opp det praktiske spørsmål som en rekke aksjonærer snart begynner å stille seg: Kan slusene åpnes for fullt allerede 1. nyttårsdag. Eller er man avhengig av først å få ferdig regnskapet for 2001?

Problemstillingen kan høres teknisk ut, men er plutselig blitt uhyre praktisk. For å få skattemessig godtgjørelse, må et aksjeutbytte være lovlig etter aksjeloven. Skatteloven bygger på en måte inn deler av aksjelovgivningen ved å legge inn krav til at fremgangsmåten skal være lovlig etter aksje- og regnskapsretten for å oppnå skattemessige fordeler. Aksjelovene § 8-1 bestemmer at et selskap bare kan dele ut «årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital». Spørsmålet blir dermed: Når årsskiftet 2001/2002 er passert, må aksjonærene vente til revisor har fått ferdig regnskapet for 2001? Inntrer en form for moratorium eller dødperiode for utdeling av lovlig utbytte straks et årsskifte passeres? Er da regnskapet for tidligere år (her regnskapet for 2000) nå gått ut på dato som grunnlag for utbytteutdeling?

Etter min mening er svaret klart nei. Det er en unaturlig løsning å oppstille slike dødperioder. Aksjeloven skal sikre at utbyttereglene ikke tapper selskapene for nødvendig egenkapital. Det står uttrykkelig i utbyttereglene at utbytte ikke kan deles ut selv om regnskapet skulle tilsi det, hvis selskapet har påført seg tap etter at regnskapsperioden gikk ut som ville hindre slik utdeling. Hvis noen vil dele ut skattefritt utbytte i januar 2002, må de altså ta hensyn til de tap som har rammet selskapet i 2001, selv om regnskapet for 2001 ennå ikke er avlagt. Skulle det vise seg at man her tok feil og dermed har delt ut mer utbytte enn regnskapet for 2001 tillater, må det overskytende utbytte tilbakebetales straks dette blir klart.

Omvendt kan man ikke før regnskapet for 2001 foreligger, dele ut utbytte i 2002 basert på overskudd selskapet har hatt i 2001. Hvis det tidligere regnskapet for 2000 ikke gir grunnlag for det ønskede utbytte, må man vente til et nytt regnskap foreligger for 2001 der dette overskuddet er rapportert.

Følgelig skulle regelen etter min mening være klar: Straks nyttårsklokkene har kimt, kan de brave aksjonærer skattefritt hugge løs på selskapenes frie egenkapital bare det gamle regnskapet for 2000 tillater dette.

Men så enkelt er det ikke. Den norske Revisorforening skal etter forlydende ha fått det for seg at utbytteutdeling i 2002 forutsetter at regnskapet for 2001 er avsluttet. Dermed risikerer aksjonærene at revisor sier nei. Og dermed står man der – full av den usikkerhet man gjerne vil unngå.

Antakelig skyldes standpunktet til Den norske Revisorforening et ønske om å sanere medlemslistene. Bare tenk deg det arbeidspresset som nå legges på revisorene: Aksjonærer i vill angst om hva politikerne kan finne på i morgen, og med stor appetitt på det overskuddet man har latt bli i selskapene for å spare utbytteskatt. Bøyer revisorene seg for Revisorforeningens standpunkt – forutsatt at foreningen opprettholder dette – så vil likevel det være avgjørende.

Men i ventetiden kan aksjonærene ta opp lån i selskapet. Så store praktiske konsekvenser har ikke egentlig denne ventetiden.

For den som skal spå om fremtidens norske skatt, kan det være grunn til å merke seg Siv Jensens ord om at Fremskrittspartiet vil nedlegge veto mot alle skatteøkninger. Det interessante er det hun dermed ikke sier: At Fremskrittspartiet vil kreve skattelettelser.

Men det kan komme en protest fra dypet. Så langt jeg – på spinkelt grunnlag - kan bedømme, er det norske skatte- og avgiftssystemet i ferd med å bli ikke bare et ideologisk og politisk spørsmål, men rett og slett et personlig økonomisk problem for vanlige folk.