Skattekommentaren: Skuffelsenes Hus

Høyres Hus kan bli Skuffelsenes Hus i skattepolitikken. Foss kan ligge an til å bli en Stoltenberg-klone: Flink i debatt, sarkastisk og morsom i opposisjon; men kraftløs og anonym i posisjon.

Høyre og Foss har lovet mye og vært store i munnen når det gjelder skatt. Så langt er lite gjort. Ved neste stortingsvalg hjelper det lite med løfter om å rydde opp i norsk skattetrykk. Hvorfor fire nye år med like lite, kan folk tenke. Samboende med Kristelig Folkepartis enorme behov for store uttellinger til distriktene, alle mulige snille gode formål, og utjevning, er det kanskje ikke så mye Høyre kan gjøre. Men skuffede velgere er ingen spøk.

For meg virker det som om Høyre-lederne nærmest har stukket hodet i sanden og håper at velgerne ikke skal sutre altfor mye rundt de uunngåelige skatteskuffelsene. Hvorfor velger ikke Høyre og Foss seg ut noen saker de i hvert fall kunne markere en riktig holdning med? Moderne velgere synes farlig fornøyd med å få slengt til seg en god enkeltsak i ny og ne fremfor gjennomtenkte helhetsvisjoner.

Et sted å begynne kunne være den nye skatten på kilometergodtgjørelse. Får man kilometergodtgjørelse for mer enn 4.000 km pr. år (fra alle arbeidsgivere), skal det betales skatt på differansen mellom statens satser og kr 2,05. På samme differanse skal det alltid betales arbeidsgiveravgift. Disse smålige og kompliserende regler er en liten felle for Høyre. Folk flest kommer ikke helt til å merke dette før i 2003 når de skal sluttføre selvangivelsen for 2002. Da hjelper det Høyre lite å vise til at Stoltenberg-regjeringen foreslo det. Man har hatt god nok tid til å fjerne det.

Foss burde her gå ut i forkant. Regelen om inntektsskatt burde ganske enkelt oppheves. Det går an å si at dette var en arv fra Stoltenberg. Man stemte selv for den, men det har vist seg å være for dumt. Vil Foss telle på siste krone, kunne han beholde arbeidsgiveravgiften og bare ta bort selve inntektsskatteplikten. Det er flere velgere blant arbeidstakere som mottar kjøregodtgjørelse enn blant arbeidsgiverne.

Den økte firmabilskatten trenger også grep. Rundt kr 10 000 kan den koste den gjennomsnittlige norske firmabilinnehaver. For den som har firmabil nærmest som privatbil, dreier det seg om et valg, og da er det kanskje ikke så synd på dem. Men atskillige selgere og andre med mye kjøring til kunder og klienter, må ha firmabil. Da er reglene vilkårlige og urettferdige. Her begynner det nå å ulme av misnøye. Hvorfor maner ikke Foss seg opp til å gjøre noe med dette?

Boligskatten er et annet eksempel. Høyre har utbasunert at boligskatt skal vekk. Hva vil velgerne etter hvert oppdage: At ligningsverdiene for 2001 er satt opp med 15 prosent. Det er et kraftig hopp. Igjen unngår ikke Høyre og Foss at dette er noe folk oppdager når Høyre sitter ved makten – partiet som skulle fjerne boligskatten. For 2002, som folk merker i 2003, skal boligverdien øke ytterligere 5 prosent. Terskelen før prosentligning setter inn, er riktignok økt fra kr. 51.250 til kr. 80.000. Hevingen av takstverdien slår imidlertid også ut ved formuesskatten. Dermed kan den ene lettelsen ved inntektsskatten (som er ubetydelig) gå opp i spinningen når formuesskatten øker fordi taksten økes 15 prosent og så 5 prosent.. Mitt tips er at folk vil bli litt skremt av det store spranget i takstverdier.

På kurs og andre steder er jeg stadig inne i følgende replikkveksling: Deltaker: «Ja, nå skal delingsreglene oppheves!» Jeg: «Nei, det er langt fra sikkert. Det er ingen grunn til å tro at satsforskjellene mellom kapitalinntekter og lønnsinntekter reduseres så mye, at politikerne ikke trenger en eller annen form for delings- eller skilleregler.» Deltaker: «Tull! Å kaste delingstullet har Høyre lovet.» Undertegnede: «Vent og se. Selv tror jeg det kommer lite ut av Skattekommisjonen.» Deltaker: «Nei, det løftet må Høyre holde. Noe annet går bare ikke an!» Jeg: «Enkelte formuleringer i mandatet kan tyde på at Skattekommisjonen kan overveie å skjerpe delingsreglene.» Deltaker: «Nå har jeg hørt det også!»

Merverdiavgiftsreformen fant sted pr. 1. juli 2001. På forskjellige måter opplever folk flest at Norge er blitt dyrere. De skal parkere, trenger advokat, skal ha en konsulentuttalelse eller takst. En rekke tjenester koster mer. Et eller annet sted skal irritasjonen over dette nye avgiftstrykket kanaliseres. Det er Høyre som dominerer regjeringen tallmessig, og som har vært mest artikulert om skatt. Partiet kan etter hvert stå mer laglig til for hogg når det gjelder norsk skatte- og avgiftstrykk enn Høyres ledere kanskje skjønner.

Den som lever, får se. Finansministeren ser ut til å gjemme seg bak Skattekommisjonen. Men mitt tips er at lite kommer ut av den. I så fall blir folk skuffet. Der sitter Høyre. Foss sier så langt forunderlig lite som finansminister, og det han sier kunne ofte like gjerne ha vært usagt. Før hørte man ham stadig. Nå, når han virkelig har talerstolen, er det nærmest blitt for mye alvor.

I politikken er Skuffelsenes Hus det samme som Tapernes Hus.