Skattekommentaren: Skatt på nettet

En blomst til de ansvarlige for Finansdepartementets hjemmesider om momsreformen 2001: www.moms.dep.no. Et eksempel til etterfølgelse: Greie linker til underliggende dokumenter, alfabetiserte stikkord og aktuelle spørsmål.

Finansdepartementets vanlige hjemmeside www.odin.dep.no/fin er utformet etter tombola- eller lapskaus-prinsippet. Du kan finne det du leter etter, men du kan også gå deg bort blant mye informasjon på forskjellige nivåer. Den siste prinsippfortolkningen lagt ut pr. 16. februar 2002, stammer fra 3. desember 2001. Fortsatt god natt til de ansvarlige!

Alle skattytere har også noe å hente på Skattedirektoratets hjemmeside: www.skatteetaten.no. Men her, som også hos Finansdepartementet, sliter man tydeligvis med å finne en egnet inndeling mellom stoff for eksperter og «det brede publikum». Og man skal beherske koden for å forstå at bindende forhåndsuttalelser f eks ligger under Publikasjoner. Når det er sagt, det er ingen tvil om at Finansdepartementet og Skattedirektoratet har gjort regelverket vesentlig mer tilgjengelig ved å kanalisere ressurser til å utarbeide disse nyttige nettstedene.

En annen hyggelig nyhet finner man nettopp i de forhåndsuttalelser som offentliggjøres under Publikasjoner på Skatteetatens nettsted. Ordningen med bindende forhåndsbeskjeder fra Skattedirektoratet trådte i kraft 1. november 2001. Hittil er det ikke avgitt noen forhåndsbeskjeder om merverdiavgift eller arbeidsgiveravgift, men fire for næringslivet og ti for private skattytere og gevinstbeskatning. Hittil er antallet så begrenset at brukeren lett får oversikt. Etter hvert må direktoratet finne frem til en mer detaljert systematikk etter emne.

Jeg tror fortsatt det er grunn til atskillig skepsis til måten det norske forhåndsbeskjedinstituttet er utformet. Til forskjell fra våre naboland er det ingen adgang til domstolskontroll. Den skuffede, men tøffe skattyter kan selvfølgelig gjennomføre transaksjonen og så prøve ligningen. Men selve forhåndsbeskjeden kan hun ikke prøve for domstolene. Knapt noen vil gjennomføre en transaksjon der de har fått en negativ forhåndsuttalelse. Da er det marsj inn i tenkeboksen for å finne på noe annet.

Hvordan har Skattedirektoratet så langt benyttet dette potensielle maktinstrument for skatteetaten til å styre skattyternes atferd? Etter mitt ringe skjønn dreier det seg om en god start der de ansvarlige har truffet riktig i alle de 14 avgitte uttalelsene. Jeg vil faktisk antyde at to av uttalelsene om fusjon og fisjon åpner for mer skatteplanlegging enn direktoratet kanskje har sett for seg, og derfor muligens er for «snille». Stort sett går uttalelsene i favør av skattyter. Det er neppe merkelig, siden de fleste knapt vil spørre der man går ut fra at utfallet må bli negativt. Man spør vel stort sett for å sikre seg, og ikke i håpet om et siste halmstrå.

Skattedirektoratet avkrever et gebyr for å avgi forhåndsuttalelse. For privatpersoner, og de fleste uttalelser gjelder dem og typisk nok boligsalg, er imidlertid prisen lav. Det koster kr. 1.340 og er momsfritt. Dermed er prisen for en privatperson omtrent som å engasjere en middels storbyadvokat til én times arbeid. Så for privatpersoner er det ingen dårlig ordning – også økonomisk. Næringslivets henvendelser vil nok stort sett skje gjennom advokat, men det kan vel tenkes privatpersoner som velger å stå for det selv. Næringsdrivende betaler kr. 5.360 (lite foretak etter regnskapsloven) eller kr. 10.050 (stort foretak).

Ved salg av bolig kan det volde tvil om man får godskrevet botid dersom man ikke har bodd i boligen grunnet jobb. Regelen er som kjent at boliggevinst er skattefri etter minst ett års bo- og eiertid. Botiden skal være innenfor de to siste år. Vanligvis løper det følgelig en frist på ett år fra man flytter ut til man ikke lenger kan selge skattefritt, men ikke hvis boligen er fraflyttet av hensyn til jobb. Skattedirektoratet uttaler at man godt kan ha skiftet jobb frivillig. Det kvalifiserer likevel som en brukshindring som gjør at fristen for salg ikke begynner å løpe. Man kan ha arbeidet et annet sted i 11 år – og likevel selge skattefritt. Men det gjelder en felle. Straks man erverver en annen bolig (f eks kjøper den boligen man tidligere leiet), løper fristen.

Et annet spørsmål gjelder dem som hevder å ha fritidseiendom i en by. Skattyter bor f. eks. i Bergen, men har en leilighet i Oslo. Kvalifiserer dette som en fritidseiendom, kan leiligheten selges skattefritt etter minst fem års eier- og brukstid. Skattedirektoratet godtar at også en leilighet i en by, kan kvalifisere som fritidseiendom. Interesserte bør merke seg forbeholdene: Eiendommen anses ikke lenger som fritidseiendom hvis den i deler av året leies ut til boligformål. Heller ikke kan eieren la barn bo fast i leiligheten selv om hun selv bruker den som fritidsbolig.

Skatterådgivere bør notere seg forhåndsuttalelsen som fusjon mellom heleide datterselskaper. Her skal alle skatteposisjoner på aksjene i de(t) innfusjonerte selskapet(r) fordeles forholdsmessig på alle aksjene i det overtakende selskapet. Uten at det, naturlig nok, kommenteres av Skattedirektoratet, er dette en utmerket måte å komme rundt FIFU-regler (prinsippet om at først anskaffede aksjer anses solgt først) og forbudet mot tapsfradrag ut fra takseringsverdier pr. 1. januar 1992. Videre har Skattedirektoratet godtatt en variant med fisjonfusjon (eller først fisjon og så fusjon) som gjør at et morselskap kan overføre aksjer i et datterselskap skattefritt til aksjonærene i morselskapet.

Om bindende forhåndsbeskjed kan dermed sies: So far, so good!