Skattekommentaren: Hvorfor indre selskap

Røkkes bidrag til ikke bare norsk korrupsjonsstrafferett, men norsk skatterett, kan etter hvert bli interessant. Siste innspill ble omtalt i Dagens Næringsliv 15 august. Et indre selskap i Aker RGI-systemet skulle angivelig brukes til å honorere en del av Røkkes nærmeste medarbeidere. Disse ble omtalt som Røkkes «hoff» uten at han selv ble utnevnt til «solkongen».

DNs omtale avspeiler sannheten i analysen til en tidligere redaktør for Financial Times. I det britiske tidsskriftet Prospect filosoferte han over hvorfor moderne økonomisk journalistikk ofte blir mer tannløs enn politisk journalistikk. Private selskaper kan vanligvis gjemme seg bak en massiv mur av taushet. Problemet til DN-journalisten var at han ikke var i nærheten av å kunne avdekke de faktiske forhold så langt at man f. eks. kan ta stilling til om konstruksjonen med det indre selskapet holder skatterettslig. «Jeg vil ikke kommentere de interne eierforholdene,» sa f. eks. daglig leder for selskapet. Ingen politiker kan tillate seg å gjemme seg bak en slik mur av taushet.

Undertegnede har selvfølgelig heller ingen mulighet til å trenge bak det panser av diskresjon som en person som Røkke omgir seg med. Når han vil vise frem leketøyene sine i Se og Hør, er han fri til å gjøre det. Hvis han vil gjemme de metoder han bruker til å skaffe seg dem, kan heller ingen tvinge ham til annet – unntatt når Økokrim kvesser sine klør og forsøker seg på en straffesak.

Det følgende blir derfor spekulasjoner. Aker RGI Management skal altså være et indre selskap der eierne er noen av Røkkes mest betrodde – og dermed sikkert taushetssvorne – håndlangere i RGI-systemet. Hva er et evt skattemessig poeng med et slikt indre selskap?

Ut fra DNs tall dreier det seg om inntekter i millionklassen som skal deles på et lite antall medarbeidere. Tenker man seg at de honorarer som går til det indre selskap og deretter ut til eierne, alternativt hadde måttet gå som lønnsutbetalinger, vil skattekostnaden vært stor. Dette dreier seg sikkert om personer som i samlet lønn kommer godt over ca. kr 800 000 som er grensen for ekstra toppskatt slik at det blir 55,3 prosent marginalskatt, og også «kakseskatt» med 26,6 prosent arbeidsgiveravgift. Det indre selskapet skal ha et Aker-selskap som såkalt hovedmann med en eierandel på 52,75 prosent. Dermed kan de berørte ha ment at det indre selskapet ikke er delingspliktig slik at en del av overskuddet kan tas ut som kapitalinntekt – bare alminnelig inntekt – med kun 28 prosent skatt og ingen arbeidsgiveravgift. Her kan det være skattekroner å spare for ivrige og «smidige» Aker RGI-direktører.

Indre selskaper har vært forsøkt brukt til å komme klar lønnsskatt, arbeidsgiveravgift og delingsskatt i andre sammenhenger, ikke minst av meglere. Aker RGIs mulige direktør-indre selskap er en ny variant. De som ivrer for Røkke, og her har kjente LO-topper og Ap-folk ikke kunnet være rosende nok, omtaler ham da også som kreativ. Representanten for dette eventuelle direktør indre selskapet, uttalte til DN at det var opprettet etter initiativ fra Røkke.

Hva er det skatterettslige spørsmålet? Man er fri til å opprette indre selskaper. At de ikke skal registreres i Foretaksregisteret, og ellers ikke skal fremtre utad, er ikke i seg selv lugubert eller skattemessig problematisk. Men det indre selskapet må ha en forretningsmessig funksjon ut over det å spare skatt. Det kan ikke f. eks. fremtre som en tungvint eller kunstig måte å lønne direktører på, der skattebesparelsen skinner som det dominerende økonomiske insentiv.

Selv har jeg vanskelig for å tro at en slik konstruksjon, slik den er omtalt i DN, kan holde. Men konklusjonen er helt avhengig av fakta. Selv de sparsomme fakta journalisten omtaler, er til dels tvilsomme. Han snakker f. eks. om fordelingen av «aksjene» i det indre selskap. Det riktige ville antakelig være å tale om eierandeler, siden aksjer hører hjemme i aksjeselskaper.

Bare skattemyndighetene kan til syvende og sist finne ut av dette. Man kan få inntrykk av at de, her som så ofte med de store finanskjendiser, er det som på folkelig norsk kalles tafatte. Røkke har i tillegg fått ridderkysset av Yngve Hågensen og er tatt opp i den hellige Ap-adelen, som for enkelte andre har vært et godt utgangspunkt for en form for skatterettslig friherrestatus.

Men hva kan skje hvis en slik sak havner på bordet til saksbehandlere som er opptatt av likebehandling uansett hva skattyteren skulle hete? Blir det såkalt gjennomskjæring, dvs. at inntektene til og utbetalingene fra det indre selskapet anses som lønn til deltakerne, blir det endring av ligning. Den skatteregningen kan bli betydelig. Det neste spørsmålet er om deltakerne har gitt ufullstendige opplysninger. Høyesterett har skjerpet opplysningsplikten. I en dom sies f eks at skattyter må gi alle opplysninger han skjønner er av interesse for skattemyndighetene. Skal man gå klar i et tilfelle som dette, må det i selvangivelsen være opplyst at man deltar i et indre selskap som er knyttet til Aker RGI-systemet der man også er ledende ansatt. Er ikke det gjort, kan ligningen bli endret 10 år tilbake (men så gammelt kan det indre selskapet umulig være) og ilagt tilleggsskatt (kan her bli 60 prosent). I tillegg kommer tilleggsskatterenter. Aker RGI må eventuelt betale arbeidsgiveravgift med tillegg av 60 prosent.