Revolusjon i fondsmarkedet

Dagens ordninger for sparing i fond, låser spareren til en forvalter. Å komme seg ut av et dårlig fond, er både dyrt og tungvint. Dette problemet løses langt på vei ved å spare i ETF, som er børsomsettelige fondsandeler. For sparere med kort tidshorisont eller ønske om større fleksibilitet, er ETF dermed perfekt, noe amerikanerne har oppdaget. Amerikanske sparere har allerede plassert over 73 milliarder dollar i dette produktet. Det tilsvarer over 2.000 kroner for hver eneste amerikaner. Og bare siden årsskiftet har plasseringen i ETF vokst med ti prosent i USA. Ordningen er også lansert i Tyskland.

ETF er en andel i et fond som kan omsettes på børs uavhengig av forvalter. Kall det gjerne børsnoterte fondsandeler. Fordelen med dette er at det finnes en kontinuerlig markedspris, som svinger i takt med markedet i løpet av dagen. En annen fordel er at det blir enklere og billigere å skifte fond. Hvis du har andeler i et fond og vil skifte til et annet, må du i dag løse inn andelene i det ene fondet og overføre pengene til neste fondsforvalter. Dette betyr at kanskje så mye som fem prosent av sparepengene forsvinner i salgs- og kjøpsprovisjoner. Ved salg og kjøp av ETFs betales det kun en liten kurtasje, på samme måte som ved aksjehandel.

SLIK FUNGERER DET

ETF er en eierandel på samme måte som en aksje i et fond. Dette fondet er vanligvis et passivt forvaltet fond som følger en indeks. Det vil si at forvalterne kjøper mange aksjer, for eksempel på Nasdaq eller en annen børs, slik at verdien på andelen følger utviklingen på denne børsen. Dette betyr at det vil være mindre risikabelt å handle i fondsaksjer (ETF) enn enkeltaksjer, fordi verdien på fondsaksjen vil bestemmes av en lang rekke bakenforliggende aksjer. ETF vil altså være et alternativ til en egen indeks-portefølje.

Dessuten er slik passiv forvaltning av et fond lite krevende. Dermed blir det lave årlige forvaltningsprovisjoner. Årlige provisjoner for store amerikanske ETF-fond er så lave som 0,09 prosent.

I USA er de ulike ETF-ene notert på AMEX-børsen. De mest populære ETF-ene er SPDR og QQQ, som følger S&P 500 indeksen og Nasdaq 100 indeksen. Men i motsetning til vanlige fondsandeler, der verdien per andel fastsettes en gang per døgn basert på markedsverdien på de underliggende aksjene, vil ETF-ene hele tiden omsettes på børs. Dermed vil det hele tiden dannes en egen markedspris for ETF-ene, som dermed kan avvike fra den faktiske verdien for de underliggende aksjene. For de mest omsatte og likvide ETF-ene vil likevel markedsprisen tilsvare omtrent verdien på de underliggende aksjene.

Fordelen med dette systemet er, som nevnt, at det blir mye enklere og billigere å gå inn og ut av fond. Dermed er man mindre bundet til en forvalter enn med dagens ordning, og spareren blir mer likvid.

En annen fordel med slike børsnoterte fond fremfor tradisjonelle fond er at forvalterne ikke risikerer å måtte selge ut aksjer i fondet for å skaffe kontanter hvis mange vil innløse fondsandeler samtidig. Disse fordelene har gjort at salget av ETF er i ferd med å ta helt av i USA.

KNALLSUKSESS I USA

Amerikanske forvaltere snakker allerede om en total forvandling av markedet for private investorer som følge av ETF. Selv om produktet har vært tilgjengelig i USA siden 1993, er det først nå det virkelig har tatt av. Store forvaltere, som Barclays Bank og Merril Lynch, satser nå offensivt på dette produktet. Forvaltningskapitalen har vokst fra 66 til over 73 milliarder dollar fra årsskiftet og frem til mai.

Foreløpig er det kun passivt forvaltede indeksfond som kan organiseres som ETF. Men det amerikanske kredittilsynet, SEC, jobber nå med regler som kanskje vil gjøre det mulig også for aktivt forvaltede fond å omsette sine andeler over børs på samme måte som ETF. En slik ordning vil nærmest revolusjonere fondsmarkedet i USA. Foreløpig er det langt igjen i Norge, men flere forvaltere følger utviklingen i USA nøye.

KANSKJE TIL NORGE

De gode sparetilbudene bruker gjerne litt tid på å komme til Norge. Det finnes per i dag knapt et ordentlig indeksfond, så børsomsettelige fondsandeler ligger nok et stykke frem i tid. En markedsplass er heller ikke klar ennå.

- Det har vært snakket løselig om å opprette en markedsplass for ETF ved Oslo Børs, i likhet med andre nye spennende produkter, men det er ikke noe som er utredet, sier Tor Arne Olsen som er pressetalsmann ved Oslo Børs.

Forvalterne er kommet noe lengre.

- Vi har sett på dette, og det er naturlig å vurdere en satsing på dette i forbindelse med vår nettsatsing. I første omgang vil det i så fall bli snakk om salg av utenlandske ETF-er notert på en børs i utlandet. Men jeg tror neppe dette kommer før om ett års tid, sier Christian Myhre som er leder for strukturerte produkter hos Acta.

Kredittilsynet er heller ikke forberedt på noen revolusjon i det norske markedet for fondssparing.

- Det er ikke noen absolutte hindre i regelverket for å etablere slike fond. Men vi har ikke brukt ressurser på å vurdere dette. Skulle derimot noen av aktørene etterlyse en slik vurdering, vil vi selvsagt se på problemstillingen, sier Eirik Bunæs som er direktør for markedsavdelingen i Kredittilsynet.

Ekspertene er heller ikke sikre på at norske sparere er modne for flere nye produkter. I tillegg er Norge et lite land.

- Norske sparere har for eksempel satset lite på derivater, i motsetning til i Sverige. Skal det opprettes markedsplass for nye produkter, som ETF, bør det sannsynligvis skje på skandinavisk basis gjennom Norex-samarbeidet, sier Olsen.

Sparere som vil satse på sparing i børsnoterte fond, vil foreløpig måtte gjøre dette direkte hos en utenlandsk fondsleverandør, eller vente til dette tilbys direkte eller indirekte av norske forvaltere.