Renter er tingen

Vi sjekker som vanlig hvordan sjefene for de største fondsforvalterne ville ha plassert 200.000 kroner, både på kort (opptil et år) og lang sikt (3-5 år). Forrige gang var i årets første utgave av ØR. Da var forvaltningskapitalen til de åtte største fondsselskapene på hele 108 milliarder kroner. Det er dårligere tider. Nå forvalter de samme selskapene bare 94 milliarder kroner. 14 milliarder kroner, eller 13 prosent er nå borte! Enten ved at verdier er gått tapt, eller ved at andelseierne har trukket ut pengene.

Trøsten for selskapene får være at de største stadig forvalter en større andel av kapitalen. Nå har de grepet om 86 prosent av den totale kapitalen, mot 83 prosent ved årets begynnelse.

Så spørs det om det er den store trøsten.

RENTER

Selv om mange tror at vi nå er i ferd med å se en oppgang, så er ikke proffene like optimistiske i sine valg. De er blitt mer defensive i anbefalingene. Ved årets begynnelse ble hele 85 prosent av den langsiktige kapitalen plassert i aksjer. Nå plasseres rundt 55 prosent av kapitalen i aksjer, mens resten spres på rentepapirer, kombinasjons-/aktiv allokeringsfond (som både har aksjer og rentepapirer) og hedgefond. Her ser vi nok et tegn i tiden. Den norske renten er høy, og du tjener gode og ikke minst sikre kroner på å putte pengene i pengemarkedsfond. Samtidig er aksjemarkedet fortsatt usikkert, og mange lurer på om den oppturen vi har sett siden begynnelsen av oktober kommer til å vare.

Noen ting endrer seg derimot ikke. Som ved årets start er hovedanbefalingen på kort sikt også nå pengemarkedsfond. Hele 67 prosent av kapitalen til de 8 proffene er plassert i en eller annen form for rentebærende instrumenter (da regner vi med en 50/50 deling aksjer/rentepapirer i kombinasjonsfondene). Dette er omtrent som ved årets begynnelse. Bare J. Kristoffer C. Stensrud plasserer ingenting i rentepapirer. Han presiserer at den porteføljen han har valgt er hans portefølje for nye midler, og ikke en generell allokeringsmodell. Porteføljen må tilpasses hver enkelts alder, risikoprofil, inntjening og spareformål.

Det bør forresten alle som skal velge spareform tenke litt på! Enten det er i fond, bank eller bolig.

Per Egeland - Adm. direktørr Nordea Fondene Norge

Kort sikt:

• 20 prosent pengemarkeds fond
  
• 80 prosent i kombinasjonsfond.
  Kommentar: Normalt sett er ett år altfor kort tidshorisont å anbefale aksjer på. I dagens marked har vi imidlertid tro på at nedsiderisikoen er begrenset, og vi tør derfor ta sjansen på å ha en andel aksjer, og da helst norske. I vår portefølje får man profesjonell taktisk aktivaallokering som «bonus» i kombinasjonsfondet.

Lang sikt:

• 50 prosent i kombinasjonsfond
  
• 5 prosent i helsefond
  
• prosent i skogsfond
  
• 5 prosent i teknologifond
  
• 35 prosent i globalt fond
  Kommentar: 5 års sikt er litt for kort tidshorisont å anbefale 100 % aksjer på dersom man ikke har meget høy risikovilje. Vi legger oss derfor på en aksjeandel mellom 50-75 %. Den taktiske allokeringen oppnås ved å benytte et kombinasjonsfond (0-50 % norske aksjer, 50-100 % pengemarked).

Videre bruker vi 3 bransjefond for å gjøre porteføljen mer spennende. Helsefondet og skogsfondet er relativt lavrisikofond til bransjefond å være, mens teknologifondet er høyrisiko. For bred internasjonal aksjeeksponering benytter vi globalt aksjefond.

Leif Ola Rød - Adm. direktør Odin Forvaltning

Kort sikt:

• 1/3 del aksjer*
  
• 2/3 deler korte obligasjonsfond

Lang sikt:

• 100 prosent i aksjer*
  
  • Aksjefordelingen i begge aksjeporteføljene: 1/3 del Norge, 1/3 del Sverige/Finland, 1/6 del Europeiske og 1/6 del emerging markets globalt.

Kommentar: Vi velger å sette opp korte obligasjonsfond fordi vi øyner mulighetene til å tjene penger på en mulig rentenedgang i året som kommer. Når renten går ned vil verdien på obligasjoner stige. Vanligvis vil vi ikke anbefale aksjer på så kort sikt som et år. Men med den markedssituasjonen vi har i dag velger vi å sette opp aksjefond. Fokuset på aksjer er stor grad Norge og Finland/Sverige. Slik vi ser det er det for øyeblikket mange billige kjøp i Norge. Samtidig er det for øyeblikket også mye attraktivt i begge våre naboland. Grunnen til at vi finner mange interessante objekter i disse områdene sammenfaller nok også med at dette er våre fokusområder.

J. Kristoffer C. Stensrud - Investeringsdirektør Stavanger Fondsforvaltning

Kort og lang sikt:

• 25 prosent i norske fond
  
• 50 prosent i emerging markets fond
  
• 25 prosent i globale stockpicker fond
  Kommentar: Vi er nå kommet videre i en konjunkturoppgang. Derfor er fokuset mitt på den delen av økonomien som kommer til å bli mest påvirket av oppgangen. Slik det ser ut er det de nye vekstmarkedene i Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa som nå kommer til å bli vinnerne. På lengre sikt ville jeg derimot anbefale å ha en noe mindre andel i emerging markets fond - grunnen er at dette er fond som går meget bra i en avgrenset periode, men hvor det er fornuftig å ta gevinst. Det er for øvrig et godt generelt råd - «watch your basket». Vurder hele tiden hvor mye du bør ha i aksjer. I nedgangstider bør du vekte opp aksjedelen. I oppgangstider bør du ta gevinst. Jeg plasserer også noe i norske fond ettersom det blant annet reduserer valutaeksponeringen. Har man hatt norske fond den siste tiden har man unngått store valutatap. Det er usikkert hvordan den norske valutaen vil svinge fremover, og derfor er det greit å ha noe i Norge. Den delen som jeg plasserer i globale fond må være i fond som ikke investerer i indeksene. Det er fortsatt viktig at forvalterne leter etter gode kjøp også blant de mellomstore selskapene. De som er store i indeksene er fortsatt overvurdert.

Trond Tømmerås - Leder aktivaallokering Alfred Berg Industrifinans Fondsforvaltning

Kort sikt:

• 100 prosent i norsk pengemarkedsfond
  Kommentar: Renten i Norge er betydelig høyere enn i andre land, samtidig som det er en lav inflasjon. Vi forventer at Norges Bank kommer til å kutte renten med rundt 1 prosent i løpet av neste år. Det vil gi en gjennomsnittsavkastning på 6,5 prosent, og med en kjerneinflasjon på under 2 prosent er dette en meget god, og risikofri, realavkastning. Selv om vi tror at aksjemarkedet vil utvikle seg bedre en pengemarkedet er risikoen veldig høy på så kort sikt.

Lang sikt:

• 25 prosent i norske obligasjoner
  
• 50 prosent i fond som invester i high yield kredittobligasjoner (valutasikret)
  
• 10 prosent i norske aksjer
  
• 15 prosent i globale aksjer
  Kommentar: På grunn av det høye rentenivået (se kort sikt kommentar) gjør at vi velger norske obligasjoner på lang sikt. Kredittobligasjonsfondet velges også for at det har en høy løpende rente. Fondet investerer i high yield kredittobligasjoner i Europa/USA og det er en risiko for at obligasjonslånene kan misligholdes. I den siste tiden har dette skjedd. Det har vært en stor grad av misligholdelser, og markedet er nå attraktivt priset. Når konjunkturene nå snur, vil et slikt fond være noe av det første som igjen snur oppover. Er fondet i denominert i euro/dollar, anbefaler vi sparere å valutasikre plasseringen. Valutarisikoen bør man ikke ta her. Når det gjelder aksjefondene velger vi globalt for å få med seg utviklingen i totalmarkedet, og norsk for blant annet å få noe energi med i porteføljen.

Torkild Varran - Investeringsdirektør Avanse Forvaltning

Kort sikt:

• 75 prosent i pengemarkedsfond
  
• 15 prosent i norske aksjer
  
• 10 prosent i globale aksjer
  Kommentar: Grunnen til av vi velger større andel i norske aksjer enn i globale er at vi har større tro på Norge i året som kommer. Oslo Børs har ikke hatt den samme oppturen som mange av de utenlandske børsene den siste tiden, men det vil komme etter hvert. Samtidig er det fortsatt et relativt lavt prisnivå på norske aksjer.

Lang sikt:

• 60 prosent i pengemarkedsfond
  
• 20 prosent i globale aksjer
  
• 20 prosent i norske aksjer
  Kommentar: Både på lang sikt og på kort sikt er det viktig at aksjefondene vi har tro på er fond som har stor frihet i forhold til indeksen. Altså fond som leter etter muligheter blant selskaper som nødvendigvis ikke er i aksjeindeksene. Det er en del gode muligheter der ute, men da må fondene ha muligheten til å velge sine investeringer uten bare å måtte følge indeksen.

Morten von Hafenbrädl - Adm. direktør Storebrand Fondene

Kort sikt:

• 70 prosent i norsk pengemarkedsfond
  
• 20 prosent i globalt aksjefond
  
• 5 prosent i japansk aksjefond
  
• 5 prosent i norsk aksjefond
  Kommentar: Grunnen til at vi velger så mye i pengemarkedsfond er den høye løpende renten man får av disse. Så krydrer vi porteføljen litt med å velge både norske og japanske aksjefond, dette er områder vi tror vil gi litt ekstra fremfor bare å plassere alt i globalt.

Lang sikt:

• 30 prosent i norsk pengemarkedsfond
  
• 55 prosent i globalt aksjefond
  
• 15 prosent i norske spissede fond
  Kommentar: Hensikten med det globale fondet er å få med seg den globale markedsutviklingen, mens det norske spissede fondet er et typiske stockpickerfond - slik at man får mer spesifikk norsk risiko. Det globale valget reflekterer også en tro på at aksjemarkedet som hele vil gi et løft over noe lengre sikt. Også på sikt velger vi å plassere penger i pengemarkedsfond på grunn av den høye renten. Vi har sagt at vi tror ikke på at det blir noen veldig sterk vekst i aksjemarkedet, men vi tror den kommer til å bli jevn. Det gjør at jeg ønsker å sikre meg noe på pengemarkedssiden.

Jan B. Penne - Adm. direktør DnB Investor

Kort sikt:

• 100 prosent i pengemarkedsfond.
  Kommentar: Et pengemarkedsfond kan forventes å levere +/- 6,5 prosent de neste 12 mnd. Vi har ingen tradisjon for å anbefale aksjer i et så kort perspektiv.

Lang sikt:
Alternativ 1:

• 100 prosent i kombinasjonsfond.
  Alternativ 2:
  
• 50 prosent i norske obligasjoner
  
• 35 prosent i globalt aksjefond
  
• 15 prosent i norsk aksjefond.
  Kommentar: Et godt argument for å velge et kombinasjonsfond er den taktiske allokeringen og rebalanseringen kundene får på kjøpet i dette produktet. Alternativ 2 vil for alle praktiske formål være omtrent det samme som et kombinasjonsfond når det gjelder fordelingen mellom aksje- og renteinstrumenter. Her kan man imidlertid sette sammen en portefølje av flere fond. Foreslår at mesteparten av aksjeeksponeringen bør være i et globalt fond, og en mindre del i et norsk aksjefond.

Steinar Lundstrøm - Adm. direktør Carnegie Fondsforvaltning AS

Kort sikt:

• 50 prosent i pengemarkedsfond
  
• 10 prosent i obligasjonsfond
  
• 10 prosent i long/short equity hedge fond
  
• 20 prosent i aktivt allokeringsfond
  
• 10 prosent i globalt fond eventuelt i kombinasjon med norsk aksjefond.

Lang sikt:

• 10 % Pengemarkedsfond
  
• 20% Obligasjonsfond
  
• 10 % Long/Short Equity hedge fond
  
• 20 % Aktivt allokeringsfond
  
• 20 % Globalt fond
  
• 10 % Norsk fond
  
• 10 % Et fond som investerer i nye, fremvoksende markeder (emerging markeds).
  Kommentar: Jeg ønsker en forholdsvis stor andel i et aktivt allokeringsfond (et aktivt forvaltet fond med strategisk vekt 50/50 mellom aksjer og renter, men med frihetsgrad til å gå 100 prosent i både aksjer eller renter) både for sparerne med kort og lang tidshorisont. Dette gjør jeg fordi jeg tror markedene vil bli forholdsvis volatile fremover. Disse svingningene vil kunne utnyttes både av dem som er dyktige på taktisk allokering og marked timing, og også av hedgeforvaltere som har muligheten til å gå short i markedet. Jeg vil råde sparerne til å bruke litt tid på å implementere porteføljene. Det er spesielt viktig for aksjeplasseringene. Investerer man alt på samme dag tar man en uforholdsmessig høy timingrisiko. Bruker man heller for eksempel 3 måneder på å kjøpe den korte porteføljen og 9-12 mnd på den lange, vil man kjøpe noe på høye kurser og noe på lave, men i gjennomsnitt oppnår man sannsynligvis fornuftige inngangsverdier. I mellomtiden står jo midlene på plassert på høyrentekonto til over 7 prosent rente.