Rentebunn i USA?

Publisert: 9. april 2008 kl 09.35
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.28

- Den amerikanske sentralbanken, FED, offentliggjorde i går kveld referatet fra rentemøtene 10. og 18. mars. Den 18. mars valgte FED som kjent å kutte renten med 75 bps. Referatet viste at medlemmene i komiteen var svært bekymret for utviklingen i markedene og de fleste mente at et betydelig rentekutt var nødvendig. Medlemmene pekte på at vekstutsiktene hadde svekket seg og at nedsiderisikoen hadde økt. Noen mente også at en økonomisk tilbakegang i første halvår nå virket sannsynlig. Videre ble det sagt at en lang og dyp nedtur for amerikansk økonomi ikke kunne utelukkes gitt de vanskelige forholdene i kredittmarkedet og det svake boligmarkedet. Medlemmene erkjente at pengepolitikk alene ikke er nok til å løse problemene, men at lavere renter kunne bidra til å holde veksten oppe og til å lette problemene i finansmarkedene. Til tross for et betydelig rentekutt på dette møtet antok de fleste medlemmene at inflasjonen trolig ville modereres i tiden som kommer. Flertallet mente at et rentekutt på 75 basispunkter var passende for å adressere risikoen for svakere økonomisk vekst, inflasjonspress og urolighetene i finansmarkedene, skriver seniorøkonom Camilla Viland i DnB NOR Markets.

Rentebunn?

- Fisher og Plosser var uenig i denne beslutningen. I lys av økt risiko for høy inflasjon, ønsket de at pengepolitikken skulle være mindre aggressiv. Sentralbanken hadde allerede kuttet renten med 225 bps for å støtte opp om økonomisk vekst. I tillegg hadde Fed implementert en rekke andre tiltak for å lette på likviditetsproblemene i markedet. Fisher mente at å fokusere på slike likviditetstiltak ville raskere bedre de økonomiske utsiktene enn hva ytterligere rentekutt vil gjøre. Både Fisher og Plosser var bekymret for at inflasjonsforventningene kunne gå av hengslene dersom Fed fortsatte å kutte renten. De påpekte at både faktisk inflasjon og indikasjoner på at inflasjonsforventningene hadde gått opp. Plosser bemerket at komiteen ikke hadde råd til å vente og se til det var klare bevis på at inflasjonsforventningene ikke lenger var godt forankret. Da vil det være for sent å forhindre ytterligere inflasjonspress. Markedet tolket det slik at Fed nå vil være mer forsiktige med videre rentekutt. Det prises nå inn en rentebunn på 1,75 prosent i august. Referatet ga ingen større utslag i valutamarkedet, ifølge DnB NOR Markets.

Pundet stuper

- Pundet svekket seg i går etter at en undersøkelse utført av Halifax viste at boligprisene falt med 2,5 prosent fra februar til mars. Nedgangen er den kraftigste siden september 1992 og kan indikere at nedgangen i det britiske boligmarkedet er i ferd med å akselerere. Tallene støtter opp om at Bank of England vil kutte renten i morgen og at ytterligere rentekutt kan være på trappene. Pundet ble i går omsatt på det svakeste mot euro siden den euroen ble introdusert i 1999. Mot den norske kronen falt pundet i går til under 10 kroner. Valutakrysset har ikke blitt omsatt på så lave nivåer siden 1996. EUR/GBP omsettes i morgentimene rundt 0,799, og GBP/NOK noteres til omkring 9,96.

Ingen boligbunn

- Også fra USA fikk vi boligmarkedstall i går. Antallet kontrakter for kjøp av boliger falt mer enn ventet i februar. Tallene for januar ble imidlertid opprevidert noe. Alt i alt var tallene likevel skuffende. Normalt er tallene en god ledende indikator for faktisk omsetting 1-2 måneder senere, og antyder dermed at boligsalget skal falle videre. Det er med andre enda ingen tegn til at vi har sett bunnen i det amerikanske boligmarkedet, skriver Viland.

Saken fortsetter under annonsen

Tynn agenda

- Dagens agenda er nokså tynn. Fra Norge kommer kredittindikatoren, K3 for januar. K3 gir en indikasjon på samlet bruttogjeld, dvs summen av publikums innenlandske og utenlandske bruttogjeld. I det siste har det blitt pekt på at kredittindikatoren K2 for bedrifter har holdt seg såpass høy fordi bedrifter nå i større grad bruker hjemmemarkedet for å få finansiering. K3, indikatoren vil kunne si noe om dette er tilfelle. Med unntatt av for desember, har vi de siste månedene sett tegn til at veksten i utenlandsk gjeld avtar, avslutter Camilla Viland i DnB NOR Markets.