Pessimisten som fikk rett

Han forutså sommerens kursmassakre, turbulensen i fjor, boblesprekken i 2000 og stupet i 1998. Haga er ikke bullish i utide.

- Jeg er negativ til børsinvesteringer minst tre til fire år fremover. Tidene da langsiktige investorer kunne kjøpe gode aksjer eller fond og glemme dem noen år, er definitivt over. Børssparing vil neppe gi bedre avkastning enn en god høyrentekonto de neste årene. Nå er det tradernes marked, og det gjelder å ta både tap og fortjenester raskt, anbefaler Haga.

Svein Haga er tidligere partner og leder av meglerhuset Norse Securities. Nå har han solgt seg ut. I dag lever han av spekulasjon og rådgivning. Og i tråd med økonomisk teori, har han diversifisert maksimalt med et småbruk på Eidsvoll, der han dyrker solbær. Skulle børsene kollapse helt, har han alltids markens grøde å falle tilbake på. Han røper at bærmarkedet er ganske bullish for tiden.

Haga har egentlig lite til overs for spåmenn. Sin egen suksess i bransjen, forklarer han nettopp med at han ikke stoler på spådommer.

NYTT VERKTØY

De vellykkede spådommene forklarer han på denne måten.

- Jeg tok i bruk et tilsynelatende nytt verktøy. Nemlig noe så gammeldags som erfaring fra ulike markeder, forteller Haga som begynte med finans og valutahandel i 1969.

- Dagens tallknusere er unge. De har topp karakterer, avanserte regneark og feiende flotte presentasjoner, men de mangler erfaring. I det bull-markedet vi hadde på 90-tallet, var det ikke så mye bruk for erfaring. Men i dagens bjørnemarked er erfaringene fra oljeprissjokket i 1974, krakket i 1987, renteuroen og børsboblen på 90-tallet og mye annet gull verdt, sier Haga og svarer på en av sine to mobiltelefoner som med jevne mellomrom gir lyd fra seg. En hotline til megleren og en for alle andre.

Det farligste ved å lytte til eksperter, er at man risikerer å bli overbevist om at de har rett. Selv skyr Haga presentasjoner som pesten.

- For noen år siden sendte vi en oljeanalytiker til en konferanse i Houston. Han ble observert av pressen mens han satt med ryggen til foredragsholderen og drakk øl, noe det selvsagt ble gjort et nummer av. Neste år fulgte han med. Dessverre med det resultat at han lot seg overbevise av ekspertene, noe fondene tapte masse penger på, forteller Haga.

Svein Haga er sosialøkonom både av utdanning, erfaring og legning. Dermed følger han de store trendene fremfor enkeltaksjer.

- Jeg anbefaler aldri enkeltaksjer. Det nærmeste jeg kommer er bransjer, og så får kundene selv plukke aksjer i disse bransjene, sier Haga som fremdeles er pessimist.

FØLG KURVEN!

Suksess handler ikke om prognoser med to desimaler. Å fange trender i stedet for tallanslag, er avgjørende i Hagas prognoser.

- Spår du dollarkursen til kr 7,50 om ett år og den havner på 7,49, blir folk imponert. Likevel er det bare bullshit hvis kursen har svingt nedom sekstallet eller oppom nitallet i løpet av perioden. I stedet gjelder det å finne ut hvilken vei det går, og så «komme seg på kurven», sier Haga. Jobben er å finne ut hvilken vei kurven går.

Å komme seg på en slik kurve, er ikke gjort i en håndvending. Haga har derfor utviklet sin egen metode for vellykket surfing på de økonomiske bølgene.

- Jeg satser på analytikere og strateger som jeg har fulgt i tiår, sier Haga.

Akkurat hvilke analyser han stoler på, vil han helst ikke ut med.

- Vel, jeg kan nevne at jeg bruker rapportene fra OECD, IMF og BCA og mange flere som bakgrunnsmusikk. I tillegg bruker jeg en del rådyre analyser, som lages i Asia. Selv om de er dyre og tallene er drøvtygget, er de verdiløse alene, simpelthen fordi de handler om historiske hendelser.

- OECD og IMF og de fleste andre institutter treffer nesten aldri med sine prognoser,

Norges Banks analyser har ikke engang adgang på Hagas skrivebord.

Første trinn i Hagas analyse er å lage ulike scenarier basert på essensen i de utenlandske analysene. Deretter testes de ulike mulighetene mot virkeligheten, i praksis vil det si råvare- og valutabørsene hvor det er gode futures-markeder.

- Utviklingen i år 2000, kan tjene som et eksempel. Analytikere, meglere og sosialøkonomer var bullish, og kjøpsanbefalingene haglet, selv om det var mange signaler som tydet på det motsatte. Heldigvis spurte jeg meg selv om hvorfor lange renter og råvarepriser var på vei nedover. Begge er jo deler signaler om en forestående nedgang i økonomien, sier Haga som mente at økonomien var i ferd med å falle kraftig, uten at aksjebørsene oppdaget det.

- Tror råvaretraderne på fremtiden, stiger prisene. Faller prisene på viktige råvarer, tyder det på lavere etterspørsel og produksjon og dermed følger gjerne inntjening og børser med etter hvert. Men man må kjenne markedene, sier Haga.

Et hovedproblem med dagens økonomiske analyser og modeller, er at de bygger på statistikk.

GLEM HISTORIEN!

- Statistikk handler om noe som har skjedd, altså historie. Og historien gjentar seg slett ikke, i hvert fall ikke på den måten mange økonomer tror. Likevel benyttes disse modellene flittig i Norges Bank, Finansdepartementet, analytikere og utenlandske institutter. Ikke noe galt i det. Det er bare det at de alltid bommer, til tross for avanserte modeller og ansatte med laudable embetseksamener, sier Haga.

Tungvekterne blant regnemestrene, Norges Bank og Finansdepartementet, nyter liten tillit hos Haga.

- Norges Bank er fryktelig dårlig, og det har de alltid vært. De er konvensjonelle og lite flinke til å se hvilke nye økonomiske problemer som er på vei. Det samme gjelder Finansdepartementet. Metodene deres passer til tidligere tider. Det er i det hele tatt liten vits i å lese det som kommer fra sentralbanken, mener Haga som derimot har mer sans for det som kommer fra Statistisk sentralbyrå.

Hvordan børsene har gjort det tidligere, er heller ikke Haga så opptatt av.

- Å høre på aktører som viser til hvor dyp en gjennomsnittlig børsnedgang har vært og hvor lenge uroen har vart, er som å vise til hvor mye behandling en gjennomsnittspasient på et sykehus trenger, uten å skjele til om behandlingen skyldes blindtarm eller infarkt. Kort sagt verdiløst, fastslår Haga som foretrekker å se på hva de virkelige proffene gjør.

- Jeg tester altså scenariene mine mot utviklingen på de store råvarebørsene, der lever folk av å tolke utviklingen og snu i tide. Evnene til å posisjonere seg riktig i forhold til den fremtidige utviklingen, er det eneste som gir uttelling. Og dersom mine scenarier bekreftes av utviklingen i disse markedene, velger jeg å satse, sier Haga som mener det er avgjørende å se lengre enn Norges grenser.

FØLG MED UTE!

- Det som skjer ute, treffer alltid Norge. Derfor gjelder det å følge med ute, mer enn hjemme. Hvor mange ganger har vi ikke hørt markedsaktører si at internasjonale begivenheter ikke får betydning for Oslo Børs, spør Haga.

Bakgrunnen som valutatrader gjør at Haga følger mest med på det som skjer utenlands.

- Valutahandel er hundre prosent internasjonalt rettet. Derfor har jeg aldri vært spesielt opptatt av utviklingen i Norge. Til tross for at vi nordmenn liker å late som vi er internasjonale, så er vi ikke det. Vi kan handle så mye vi vil med utlandet, reise og lære språk, men til syvende og sist er vi heimfødinger. Se bare på lesestoffet rundt omkring: Financial Times, Wall Street Journal og The Economist ligger strødd over alt, og tyder på at vi prøver å henge med. Det er bare det at de aldri blir lest, i hvert fall ikke grundig. Utenlandsk lesestoff ser alltid nytt og urørt ut. De fleste nøyer seg med Aftenposten og Dagens Næringsliv. Ikke Haga.

- Jeg leser meg glugg i hjel. Og jeg har en del faste kommentatorer som jeg stoler på, og derfor ikke klarer meg uten, sier Haga og viser frem den rosa Financial Times, rikelig utstyrt med notater i margen.

Har man fulgt nyhetsstrømmen sekund for sekund i 40 år, utvikler man en del reflekser.

- Jeg følger med på Reuters hele tiden, hjemme og på kontoret. Kommer det for eksempel en melding om uro i Tyrkia, kan det påvirke stabiliteten i Midtøsten, som igjen kan få konsekvenser for oljeprisen, som i sin tur kan være uheldig for aksjemarkedene. Da gjelder det å handle med en gang.

Utsiktene er heller ikke de beste for tiden, noe Alan Greenspan må ta mye av skylden for.

NEGATIVT BILDE

- Selv om Greenspan har fått heltestatus, vil jeg gi ham skylden for den situasjonen vi nå er i. Amerikansk økonomi ble tilført enorme pengebeløp på 90-tallet, noe som bidro til å blåse opp aksjekursene. Oppgangen tiltrakk seg stadig mer penger fra utenlandske investorer, som ville delta i oppgangen. Allerede i 1996 advarte Greenspan mot det han kalte «irrational exuberance», likevel grep han ikke inn. Og markedet fortsatte å lete etter forklaringer på hvorfor festen kunne fortsette, forteller Haga før han trekker pusten dypt og fortsetter.

- Asia-krisen i 1998 førte til at det ble plassert enda flere penger i USA. Samtidig truer Russland med å misligholde lån og banken Long Term Capital Management holder på å gå overende. Greenspan svarer med å tilføre markedet enda mer kreditt. Kursene fortsetter videre opp, og det dukker opp nye teorier om at Dow Jones kan nå 30.000, blant annet som følge av den nye økonomien. Dollaretterspørselen presset opp kursen, samtidig som aksje- og eiendomsprisene når nye høyder. Det meste finansieres med økt gjeld i privat sektor. Og i stedet for å stramme inn, tilfører Greenspan mer kreditt, denne gangen for å unngå år 2000-krisen. Skatt på aksjegevinster bidro til økte skatteinntekter og offentlige budsjettoverskudd. Dermed ble ikke den økende private gjelden oppfattet som et problem før børsene og økonomien begynte å falle. Disse skjevhetene vil det ta lang tid å rette opp. Amerikanerne er også blitt fattigere de to siste årene, ifølge ligningsstatistikken. Det er første gang på 55 år at dette skjer. Kombinert med den høye gjelden, betyr dette lavere forbruk. Og skulle eiendomsprisene begynne å falle, kan det føre til et virkelig kraftig kutt i forbruket. I så fall er det dårlige nyheter for børsene.

En løsning på et slikt scenario, er ikke enkelt. Derfor er Haga pessimist.

FRYKTER DEFLASJON

- Det er mer nærliggende å snakke om 1929 enn 1992 for å beskrive situasjonen vi har foran oss, mener Haga.

Deflasjon er nemlig et av de virkelige skrekk scenariene i Hagas krystallkule. Ingen kjøper aksjer, eiendom, bil eller ny PC hvis man tror det blir billigere neste uke eller neste år.

- Det finnes mye ledig produksjonskapasitet for alt fra biler til datachips. Prispresset er dermed borte, og når forbrukerne forventer å kunne kjøpe alt billigere i fremtiden, velger de å spare i stedet. Aksjemarkedet lider allerede av dette. Hvis det forplanter seg til bolig og forbruksgoder, kan det lett oppstå en deflasjonsspiral, noe det er vanskelig å komme seg ut av. Bare se på Japan. De har prøvd alt, unntatt datostemplede penger, men folk foretrekker likevel å spare, sier Haga.

En total depresjon som på 30-tallet, har han tross alt ikke tro på.

- Offentlig sektor er mye større i dag, men det kan bli snakk om mye lavere vekst enn vi er vant med over lang tid, spår Haga som etterlyser en mer ekspansiv finans- og pengepolitikk i USA, Japan og Euroland.

For Norges del er Haga enda mer pessimistisk.

DØDSLINJE

Norge kan ifølge Haga sammenlignes med et dårlig drevet småbruk, der bestefar har mange penger på bok.

- Du kan jo spørre om Oslo Børs har noen fordeler. Høy rente, altfor høy kronekurs og stor offentlig sektor er ikke akkurat oppskrift for et børsrally. I tillegg vil fallende etterspørsel og valutauro, være spesielt ugunstig for et råvareproduserende land som Norge.

På lang sikt er han enda mer pessimistisk.

- Kombinasjonen av løssluppen bruk av oljepenger og stram pengepolitikk, vil knekke konkurranseutsatte næringer. Forsvinner disse næringene, forsvinner impulsene og vi vil langsomt bli fordummet. Kronekursen er en katastrofe som bare venter på å hende. På sikt er det en dødslinje vi følger nå, sier Haga som mener oljepengene har gjort oss slappe.

- Så lenge alle politiske partier er systemtro, er det vanskelig å få gjort noe med det. At det ikke er mulig å effektivisere offentlig sektor, er ufattelig. En forbedring på 3 - 4 prosent på et budsjett på 6-700 milliarder kroner, blir et ufattelig stort beløp over tid. Det er jo bare tull at vi er verdens rikeste land, hvis kostnadsnivået er så høyt at vi ikke får noe igjen for rikdommen. Ingen land har for øvrig unngått å bli straffet for en gal valutapolitikk, sier Haga.

Det eneste positive i dagens situasjon er at næringslivet er inne i en renselsesprosess.

- Mer edruelighet blant analytikere, investorer og myndigheter er positivt, men det burde kommet lenge før, avslutter Haga.

I mellomtiden er det bare å håpe at Haga snart bommer med sine spådommer.